Ida var dårlig.
Skikkelig dårlig, nesten synd på henne, så dårlig som Ida var.
Alle prøvde å få fram til henne hvor dårlig hun var.
Dårlig og ulykkelig.
Selvsagt hadde hun ikke ektemann, sønnen var voksen og bodde for seg selv.
Ida var alene, ingen hadde bruk for henne.
Da hun kom på jobb mandag, skrøt de andre av alt de hadde gjort i helgen noen hadde vasket og shinet hjemme, andre hadde jobbet i hagen på hytta eller kokt syltetøy.
Ida sa ingenting, hvorfor skulle hun det? Hva skulle hun si? Hun hadde ingen mann, barnet var voksen så hun var taus og gjorde seg nesten usynlig.
Hun spurte om å få gå litt tidligere i dag, som hun gjorde et par ganger i måneden. Alle visste hvorfor de ristet på hodet og sendte blikk til hverandre, for hun skulle jo sikkert møte en av sine mange elskere.
Alle på kontoret var helt sikre: Ida hadde en hel haug med elskere, for hun var jo dårlig.
Ida, hun var skikkelig dårlig.
De andre damene var jo «ordentlige» koner, opptatt med hus og hjem, mens Ida var dårlig.
Ida, sier moren, hvorfor er du sånn?
Sånn hvordan, mamma?
Ustabil. Kunne du ikke bare finne deg en kar, da? Du kan jo fortsatt få et barn til, nå får jo alle barn etter førti!
Men mamma, hvorfor trenger jeg en kar? Hvorfor skulle jeg få et barn til, bare for å ha et med noen? Jeg har sønnen min, jeg trenger ikke flere Og en kar, hva skulle jeg med det? Jeg har jo Øyvind.
Ida! utbryter moren hennes, Ida, skjønner du ikke Øyvind er ikke mannen din!
Hvordan ikke min? Selvfølgelig er han min, Ida ler, han inviterer meg på date én gang i uken, gir gaver, hjelper meg å planlegge ferie, maser aldri, lar meg være i fred, tvinger meg ikke til å vaske gardiner hos moren hans, eller vaske klærne hans, forventer ikke middag, og fyller meg ikke med sine problemer og han ligger ikke på sofaen min og opptar plass.
Helt nydelig.
Ja, det er nydelig, for alt det landet på den stakkars kona hans.
Vil du heller hatt at jeg skulle hatt det sånn, da, mamma?
Nei, takk. Jeg er litt over førti, har vært gift to ganger ja, to ganger! og jeg rømte fra «lykken» så fort jeg kunne.
Husker du min første mann, pappaen til Sondre, mamma? Det var etter ditt ønske jeg giftet meg med ham rett etter jeg fylte atten. Han var eldre, visstnok klokere, mer ansvarlig, elsker meg, respekterer meg, og var solid ikke sant, mamma?
Fem år satt jeg «i buret», fikk ikke studere, fikk ikke treffe venninner, fikk knapt lov til å være med Sondre alene for jeg var jo ung, og kunne gjøre feil, jeg skulle bare jobbe for ham og hans mor.
Til gjengjeld gikk jeg i gull så klart, ja.
Han luftet meg ut en gang i måneden, som et husdyr, for å vise dem hvilken rettskaffen kone han hadde, i motsetning til «de andre dukkene».
Selv syntes han dog ikke synd på slike dukker, det vet du jo.
Da jeg rømte og søkte skilsmisse, takket være mormor som hjalp meg, krevde han tilbake alt, til og med undertøyet mitt
Andre gang giftet jeg meg av kjærlighet, studerte og jobbet, husker du, mamma?
På dagtid studerte jeg som gal, tok igjen alt det jeg hadde mistet, og på kvelden jobbet jeg for ikke å være en byrde for deg og pappa
Ida! Hvordan kan du si sånt? Har jeg noen gang klaget over suppebollen til deg eller barnebarnet mitt?
Du nei, men det finnes jo andre enn deg, ikke sant? Den som var redd for at jeg og Sondre skulle «snylte» på nakken hans.
Hva mener du?
Jeg snakker om pappa, hvem ellers? Og broren min, Fredrik. Han har aldri gjort noe med livet sitt, hvorfor skulle han? Han har jo deg
Du jobber deg halvt i hjel, løper hjem, handler inn på vei hjem fra jobb, for ungene er sultne, en foran TV, en annen foran PC-en
Du lager mat, vasker, rydder
Så jeg giftet meg på nytt av kjærlighet uten kjærlighet hadde jeg allerede levd.
Ble det bedre? Nei. Bare flere oppgaver. Var Ida nå ble jeg liksom Ida-Skal-Alltid.
Han lå på sofaen, Ida var på jobb, så i barnehagen, for det var jo mitt barn jeg skulle ikke belemre ham! Han var tross alt ikke faren, og selv hvis han hadde vært det, var ikke barnepass jobben hans, han var jo sliten nok.
Kom hjem, tok handleturen, bar varer og barn alene for bil, det var det selvsagt han som trengte.
Alle kvinner gjør jo sånn, hva mener du med at du er sliten? Og hvem skulle ellers lage middag?
Lagde mat, dekket bord, serverte, vasket, strøk klær. Og så skulle jeg jo også «gi mannen varme» ellers kunne han jo gå til en annen, det vidunderet.
Penger strakk ikke til? Ja, men det gjaldt jo bare Sondre hadde jeg fått barn med ham, sitt eget kjøtt og blod, hadde han kanskje vært interessert, men slik var det altså ikke. Så finn deg en annen som vil forsørge deg og ungen din.
Beklager, du gikk på feil mann, Ida.
Hva mener du, jeg gir ikke penger til bilreparasjon? Joda, bilen er min, men vi er vel et par?
Og du sammenligner med hvor mye jeg tjener uten å gjøre noe, og hvor mye du tjener?
Du er bare heldig, Ida
Du drar fra meg? Hah, hvem skulle vel ville ha deg, med barn og det hele?
Ja, mamma, sånn gikk det altså. Jeg har vært med en som tjente mer, og en som tjente mindre. Ingen forskjell.
Alle har det flott, bare ikke jeg, mamma. Bare ikke jeg hadde det fint.
Ida, sånn har alle det det er livet, vennen.
Ja, la dem bare ha det sånn, mamma! Men jeg vil ikke mer. Jeg orker ikke.
Hvordan brukte du lørdagen, da?
Joda, Fredrik og Marit droppet av Sigrid og Emil, så jeg tok dem på tur, stekte pannekaker, vasket litt støv, støvsuget, vasket gulv, vasket klær, la barna, ga far mat, satt og strøk tøy, la meg i ett-tiden.
Og tidlig opp søndag, Sigrid og Emil ville ha pannekaker, så det ble det, så kom Fredrik og Marit jeg stekte kylling, lagde salat, pizza, vi spiste, ryddet ut, og i ellevetiden stupte jeg på sofaen og sovnet til pappa vekte meg midt på natten for å be meg gå til sengs.
Mamma, jeg kan ikke huske at du maste om å sitte barnevakt for Sondre? At jeg dyttet barna på deg og stakk for å slappe av?
Du var selvstendig, Ida, disse her, jeg har ikke ord
Vil du høre hvordan jeg hadde det forrige helg, mamma? Fredag kveld ringte Sondre og spurte om jeg kunne passe Timmy i helgen mens de ville på fjellet.
Selvfølgelig tok jeg Timmy hvorfor ikke?
Timmy er katten til Marina, Sondre sin kjæreste ja, mamma, hadde du ikke vært fullt opptatt med Fredrik og hans familie, hadde du kanskje visst mer om Sondre.
Vel, Sondre og Marina droppet av katten, leverte pizza til meg og dro sin vei. Jeg slafset i meg deilig pizza og så på serier for jeg slapp å stå opp i full panikk lørdag morgen.
Stod opp, ga Timmy mat, kokte kaffe, tørket støv, la noe klær i vaskemaskinen og ringte deg ville invitere deg på museum eller bare en kaffe.
Pappa tok telefonen, du var opptatt, hendene dine var våte, han sa at du sto og vasket noe.
Han kalte meg late, sa at mor jobba seg ut, slet med barnebarna, mens jeg som ei frue sprada rundt på museum.
Jeg ville bli fornærmet, men hvorfor? Han har jo alltid rett, pappa.
Jeg gikk på museum der var det utstilling av din favorittkunstner, husker du?
Så satt jeg på kafé, kikket i butikker, kom på Timmy, dro hjem katten sov fornøyd.
Ville ikke ut mer, slengte meg på sofaen og så serie.
Søndag sov vi til elleve, ville invitere deg på båttur, men Marit tok telefonen, med munnen full, sa du var opptatt, sikkert vasket du eller ryddet etter måltidet.
På kvelden ringte Øyvind og inviterte på restaurant, og hvorfor skulle jeg ikke si ja?
Jeg er fri, spør ham ikke om hvordan det er hjemme, hvordan det står til med kona, vi snakker ikke om sånt, han belaster meg ikke med sine problemer, og jeg ham ikke med mine.
Hadde en super kveld og gikk til sengs og mandagen var jeg utvilt på jobb.
Jeg har prøvd med single menn, mamma.
For et mareritt.
Enten er det unge gutter som vil ha en mor, eller bitre menn, skilt to eller tre ganger, med en haug barn bak seg.
Du ser sånn på meg, mamma.
Verden har forandret seg, skjønner du.
En fyr sa at jeg MÅTTE godta hans barn fordi jeg er kvinne og derfor automatisk elsker barn, alle barn. Han skulle, foruten bidrag, også forsørge barna og ekskona, fordi hun var mor til hans barn.
Vi skulle leve på min lønn, for resten av hans lønn skulle gå til hobbyen hans han fisket.
Til gjengjeld lover han å gi meg fersk fisk.
Men om han skulle bidra for Sondre? Da reagerte han voldsomt «Sondre har jo en far, det får de klare selv!»
Rettferdig?
Selvsagt, derfor sendte jeg ham på dør Sondre har da både mor og far.
Javisst, da ble jeg plutselig egoistisk, smålig, materialistisk, mistenksom og smart. Skulle snylte på en stakkars fyr fordi jeg hadde barn og leve godt på ham.
Derfor, mamma, har jeg nå Øyvind.
Ja, i deres øyne er jeg dårlig, men jeg skammer meg ikke i det hele tatt for livet mitt.
Det som gjør vondt, er at du lever slik du gjør derfor prøver jeg å få deg ut, sånn som i dag, løy for deg og pappa om at jeg trengte hjelp.
Mamma, jeg har det bra, og nå skal vi ta vare på oss selv. Du skal få tid for deg, sammen med meg, datteren din.
Du har blitt sprø, Ida, og hva med pappa?
Hva skulle være galt? Er han syk?
Nei, men middag, da
Jeg tror ikke på at du ikke har laget middag på forhånd.
Den må varmes opp, og dessuten, Fredrik
Mamma! Nå blir jeg fornærmet. Du vet jeg er dårlig, men la meg få være god for deg kom, bli med ut vær så snill
På kontoret på mandag forteller kvinnene hvor slitne de er etter helgen.
Men Ida smiler lurt, alle vet hun er dårlig, hun går med lett dansende steg og gliser for seg selv.
Alle skjønner hvilke tanker som koker inni Ida for de må jo være dårlige.
Lina var dårlig. Veldig dårlig, nesten så man får vondt av henne, så dårlig var denne Lina. Alle prø…
