Det fins en kvinne jeg gikk på skole med. La oss kalle henne Ingrid. Ingrid, forresten, var en slags primadonna. Etter videregående dro hun til Universitetet i Oslo for å studere juss. Siden bestemte hun seg for å ta enda en utdanning, denne gangen noe innen handel og ledelse. På dette nye studiet møtte hun en mann og giftet seg med ham. Han tjente godt, og krevde ikke at Ingrid måtte jobbe, så hun kunne fullføre utdannelsen sin i ro og mak.
Da Ingrid var ferdig med sine to utdannelser, begynte hun ikke å se etter jobb, men ble hjemme. Når vennene hennes spurte, svarte hun at hun var strålende fornøyd med tilværelsen. Hun sa at mannen hennes elsket å ha det rent og koselig hjemme, og at hun ikke ville ha hatt sjanse til å gi ham det hvis hun jobbet. Han ga henne penger til alt hun kunne ønske seg, fra frisørsalonger til medlemskap på treningssenter.
Sånn levde de. Av og til, sier Ingrid, nevnte mannen at han ønsket seg barn, men det ville hun ikke høre snakk om. Hun ville ikke ha barn i det hele tatt: hun brydde seg mest om kroppen sin, helsen og all fritiden sin.
Ekteskapet deres varte i omtrent tolv år, før de valgte å gå fra hverandre. Ingrid forteller ikke hva som skjedde, og jeg har ikke lyst til å gjette. De gikk hver til sitt, og mannen sluttet å forsørge Ingrid.
Nå er det faren hennes, som fremdeles er i arbeid, som gir henne penger. Men disse beløpene er ikke i nærheten av det hun er vant til det er vanskelig å opprettholde den livsstilen hun kjenner. Faren hennes sier stadig at Ingrid burde gå ut i jobb. Hun er jo en voksen kvinne nå, trettifem år gammel.
Ingrid har nå spurt folk fra klassen vår om hjelp til å finne en jobb. En av dem eier en liten butikk på Stovner senter, og foreslo at Ingrid kunne begynne der som ekspeditør. Men det likte ikke Ingrid. Hun sa hun ikke ville drive og bytte på varer når hun har høyere utdanning.
Virkelig komisk. Hun har ingen jobberfaring, siden det er så lenge siden hun gikk ut av skolesystemet, men kravene hennes er skyhøye. Hun sikter mot en lederstilling med høy lønn med én gang.
Hva skal man egentlig si om dette? Hva slags jobb tror dere en trettifem år gammel kvinne uten erfaring kan få, hvis hun aldri har vært i arbeidslivet før?
