Jeg har gjort slutt med min mann, og nå er han veldig lykkelig. Han viser at det var jeg som holdt ham tilbake og ikke lot ham leve et normalt liv.
Ingen har noen gang såret meg så mye som min eksmann.
Vi har ikke sett hverandre på tre måneder. Sist så jeg ham da jeg kjørte datteren min, Synnøve, på helgen til ham. Det er bare tolv uker siden, og han har forandret seg helt.
I flere år har jeg sagt til ham at han måtte gå ned i vekt, men han ville ikke høre. Han fortsatte å spise junkfood og brus, satt hele dagen i sofaen, og det var umulig å få ham ut på gaten, langt mindre på treningsstudioet. Nå har han en treningsmatte på den mest synlige plassen i den lille leiligheten i Oslo. Han har fått en ny frisyre, klærne er ryddige, selv om han ser ut til å ha ingen som passer på ham. Jeg klarte i årevis å ikke lære ham å bruke vaskemaskinen, men nå vet han plutselig hvordan han skal laste den og sette den i gang selv.
Så snakket vi
Jeg hadde hørt nok. Han sa at jeg i mange år hadde holdt ham nede i ekteskapet, at han derfor var en idiot, men nå er han ikke det lenger, og jeg og barnet er ikke lenger en del av hans planer. Han har et nytt forhold, er veldig glad i det, og jobber med kroppen, karakteren og inntekten sin. Det traff meg hardest. Han har verken gjort noe for meg eller for datteren, og han har endret seg så mye for en kvinne.
Folk sier man skal gi så mye som man vil ha tilbake, men mannen min var ikke en som kunne svare på samme måte. Jeg elsket ham, respekterte ham og kommenterte bare av og til, fordi han selv ikke mente at noe måtte endres. Jeg fikk aldri noe fra ham.
Selv etter bruddet handlet han først og fremst om seg selv, ikke om datteren som han så sjelden. Jeg skulle ønske han for en stund hadde vært i min situasjon, gjort en innsats og fått det jeg alltid forventet av ham. Men hvem vet
