Jeg er 58 år gammel, og jeg har nylig tatt et valg som kostet meg mer enn de fleste kan forestille seg: Jeg har sluttet å hjelpe datteren min økonomisk. Det var ikke fordi jeg ikke elsker henne, og heller ikke fordi jeg har blitt gjerrig.
Datteren min giftet seg med en mann som tidlig viste at han ikke liker å arbeide. Han byttet jobb hver tredje måned, stadig med ulike unnskyldninger: sjefen, arbeidstidene, lønnen, miljøet… Det var alltid noe han ikke var fornøyd med.
Hun jobbet, men pengene strakk aldri til. Hver måned kom han til meg med de samme ordene: husleie, mat, gjeld, skolepenger til barna. Og jeg, jeg hjalp til gang på gang.
Først trodde jeg det var midlertidig. At det bare var en fase. At han ville ta seg sammen, vokse opp og ta ansvar bli voksen, rett og slett.
Men årene gikk, og ingenting endret seg. Han ble hjemme, sov lenge om morgenen, dro ut med kompisene, lovet at han «nesten» hadde funnet en jobb. Pengene jeg ga til min datter, dekket i virkeligheten utgifter som han burde stått for… eller enda verre dekket kanskje alkoholen hans.
Han lette aldri etter noe seriøst arbeid, for han visste at uansett hva som skjedde, var det jeg som «redder» dem igjen og igjen.
Datteren min stilte ham heller aldri til ansvar. For henne var det enklere å be meg om penger enn å ta opp problemene med ham.
Dermed stod jeg igjen med regninger som ikke var mine, og tok på meg byrden for et ekteskap som ikke var mitt.
Dagen jeg bestemte meg for å stoppe, var da datteren min spurte etter penger til et «akutt tilfelle»… og tilfeldigvis nevnte at det egentlig var for å betale ned gjeld mannen hennes hadde opparbeidet mens han spilte biljard med kompiser.
Da spurte jeg henne:
Hvorfor jobber han ikke?
Hun svarte:
Jeg vil ikke presse ham.
Da måtte jeg være tydelig:
Jeg vil fortsatt støtte deg emosjonelt. Jeg er alltid her for deg og barnebarna mine. Men jeg gir ikke mer penger så lenge du velger å leve med en mann som ikke gjør noe og ikke tar ansvar.
Hun gråt. Hun ble sint. Hun beskyldte meg for å forlate henne.
Det var et av de tyngste øyeblikkene jeg har hatt som mor.
Fortell meg gjorde jeg noe galt?
