Du, jeg må bare fortelle deg om kaoset hjemme hos oss akkurat nå. Jeg og mannen min har vært sammen i ti år, og seks av dem har vi vært gift. Vi har to gutter eldste er ni år og minstemann er bare fem måneder gammel.
Vi bor i en gammel, to-roms leilighet som jeg arvet etter mormor. Den er kanskje litt sliten, men det er i hvert fall vårt eget krypinn.
Nå nærmer det seg bursdagen til eldstemann, og vi har bestemt oss for å feire hjemme, for lommeboka er rimelig slank for tida. Og da smalt det! Hele greia har utviklet seg til en konflikt. Familien min kunne ikke komme, men mannen min sin familie nekter å la være og har bestemt seg for å dukke opp alle sammen – og de har tydeligvis tenkt å overnatte hos oss også. Altså, hvor i all verden skal vi finne plass til alle sammen?
Du kjenner meg jo, jeg er ikke vant til slike overnattingsbesøk. Jeg syns det holder i massevis å være på besøk noen timer på dagtid, de trenger da ikke å bli over natta. Det er jo hotell ledig døgnet rundt her i byen hvis de virkelig vil bli lenger.
Vi røk faktisk skikkelig uklar, jeg og mannen min, og nå har vi til og med begynt å snakke om å bo fra hverandre en stund. Men ærlig talt, hvorfor må jeg være så sta? For det første svigerforeldrene mine er ikke akkurat nøye på hygienet. De dusjer maks én gang i uka! Kan du se for deg lukta i leiligheten vår om de plutselig skal campe her? Og jeg har små barn! Dessuten bor de jo ikke langt unna. Hvorfor skal de absolutt overnatte her hos oss da? Synes du jeg overreagerer?
Mannen min er helt overbevist om at jeg ikke klarer meg uten han, men vi får nå se på det…
