Skilsmisse på grunn av nabodamen
Kan du forklare meg hvorfor av alle kvinner i verden du valgte henne? Fra meg til henne, hvorfor i all verden?
Ingrid tapte for Liv på absolutt alle områder. Hadde i det minste Pål kommet drassende med noe slikt som hun er morsom, fri, litt mindre streng, ikke fullt så kjedelig som deg, skulle det vært til å tåle.
Men hvordan kunne det skje, Liv?! Hvordan?! Dere hadde det jo så fint hikstet både mor, søster og de utallige venninnene, idet de fikk høre om den kommende skilsmissen.
Hadde, svarte Liv tørt. Men det får være nok nå.
Liv, du bør jammen tenke deg nøye om før du går fra en slik mann. Han tjener bra, elsker barna og han VIL jo ikke skille seg…
Etter den setningen satte Liv samtlige på evig blokkeringsliste ikke bare på Facebook og i Messenger, men også i virkeligheten.
Kollegaen som hun før hadde delt kaffepauser med, fikk nå kun et nikk og et halvhjertet hei i gangen.
Da hun forsøkte å gjenoppta den gamle småpraten, fikk hun ærlig og bred feedback om uønskede råd og ren tvang til å ta tilbake utro-luringen av en mann.
Ja, utro. Liv klarte fortsatt ikke å fatte det selv.
De hadde det jo normalt! Tjue år sammen fra studenttiden, hadde de ikke bare spist et kilo salt, men slitt ut et hele ‘Europris-lass’.
Det har vært alt: totalt lommebokskrap, arbeidsledighet, sykdommer både egne og barnas…
To barn, en sønn og en datter det komplette sett. Huset var plettfritt, maten sto på bordet, og Liv hadde aldri noen gang påstått å ha hodepine når det passet dårlig.
Hun tok vare på seg selv, så ikke på Pål som en omvandrende minibank, og glemte ham ikke selv om småtassene kom til verden.
Hva mer kunne den luringen be om? Likevel gikk han hen og fant på noe sånt, midt i det tilsynelatende stabile.
Og hvem var det til, da? Hadde han fått øynene opp for en yngre modell, kunne det vært til å forstå. Men Pål dro til nabokjerringa fraskilt alenemor med unge på armen.
Bare si meg, hva fant du i henne?
Liv lo og gråt om hverandre da hun oppdaget utroskapet og Pål måtte gjøre rede for seg.
Forklar meg, hvorfor av alle kvinner du valgte henne? Fra meg, rett til henne? Hvorfor?
Ingrid hadde ingen fortrinn over Liv. Og hadde Pål i det minste sagt hun er morsommere, friere, litt mindre surmaget, ikke så sykt kjedelig som deg
Om han bare hadde funnet på noe med litt substans, noe som gjorde Ingrid til en mulig vinner.
Men neida. Ikke en forklaring på lager.
På fylla, kanskje, at du gikk deg bort, Pål? Ikke det heller, klinkende edru.
Alt han greide å si var det bare ble sånn, mens han ba, tryglet, og ydmyket seg for å komme tilbake til familien.
Ja, til Ingrids store forbauselse, innebar ikke Påls eventyr noen umiddelbar flytting til henne. Nei, planen hans var vel å være som katten: rulle seg gjennom nabolaget og vende tilbake til husvarme og kone, bare late som Ingrid aldri hadde skjedd.
Og kanskje hadde det skjedd hvis ikke Ingrid plutselig hadde fått det tekniske beviset i magen, og innså at hun måtte hale pappaen i kirkeboka, om det så krevde hele ordførerens autoritet.
Dermed dundret hun ned på Livs dør med fullt drama-repertoar.
Liv nektet å tro det først. Hvordan skulle man tro slikt om en mann man har levd med i to tiår og kjenner som en slitt ullsokk?
Men Ingrid visste altså hvor han hadde føflekker, og kunne beskrive arret på ryggen på sekundet. Ting du ikke vet om folk med klærne på, liksom.
Så joda de hadde hatt det gående. Og Pål, presset mot veggen, kunne ikke annet enn å innrømme alt og be på sine knær om tilgivelse.
Til Livs forbløffelse kom flere til hans forsvar ikke bare felles venner, men hennes egne kolleger, venninner som før hadde oversett Pål, og i tillegg en og annen tremenning fra Gjøvik som ganske knapt visste om Liv var høyre- eller venstrehendt…
Alle sang den samme visa: Liv måtte tilgi, svelge stoltheten og fortsette å elske Pål, late som ingenting var skjedd. Og DET kunne ikke Liv begripe.
Svigerinna ville redde familien. Det var jo forståelig hun så at broren helst ville legge alt bak seg, så hun kjørte på med historier om hvor fælt Liv kom til å få det uten en ordentlig mann i huset.
Hun eglet på ungene også, ba dem be mamma droppe skilsmissen. Lavmål, men jaja en viss slags logikk lå tross alt i det.
Men resten? Hva rager det dem om deres familie? Er det den klassiske grytekrabbe-symptom: hvis vi må leve i gjørma, må du også?
Og hva annet kunne det være? Liv visste ikke. Men hun kjente i hvert fall sitt eget tålebehov.
Hun var tross alt datter av sin far, Gud ha ham i fred, og han hadde lært henne én ting som virkelig kom til nytte. Ikke egentlig en ting, mer en leveregel han stadig gnålte om:
Jenta mi, hvis noen kaller deg egoist og maser om at du må ofre deg, dele, tilgi, eller gi opp noe bare fordi slik gjør man, eller fordi noen påstår at en eller annen Gud vil det…
Ikke tro på det. Det er bare folk som vil slite deg ut for å nå sine egne mål.
Fars læresetning hadde Liv tatt til seg og mange ganger oppdaget at alle skam deg, du MÅ jo-argumentene dukkes opp nettopp i slike saker.
Og manipuleres, nei, det lot hun seg ikke. Og heldigvis det gjorde ikke barna heller.
Da hun søkte skilsmisse, ringte svigermor og gav beskjed om at sønnen og dattera måtte låse opp svigermor i Messenger og begynne å prate med henne igjen.
Hun har irritert vettet av oss, forklarte datteren, Marte, over kveldsmaten.
Broren Herman sov hos dama den kvelden, så det var Marte som tok samtalen.
Hun maser bare om at vi MÅ få dere sammen igjen, hvor BRA det blir, hvor ENDELIG ting vil falle på plass.
Jeg har sagt én og to ganger at hun får styre med sitt men hun bare fortsetter, så da fikk hun blokk, helt til hun slutter å mase.
Takk. Jeg vet at det ikke er spesielt lett akkurat nå. Jeg setter pris på at du skjønner gamlemors triks og ikke lar deg manipulere.
Mamma, tror du jeg er dum, eller? sukket Marte. Jeg vet jo hva pappa har gjort. Hadde dere kranglet om hvor dere skulle dra på ferie, eller hvilke gardiner det skulle være på kjøkkenet, da kunne man forsøkt å jobbe med det.
Men utroskap, mamma. DET tilgir ikke normale folk. Og pappa visste det. Hvis han gjorde det likevel, og gikk til Ingrid…
Mamma, jeg er glad i ham. Han er fortsatt pappa. Men Hva hadde han ventet seg? Og hva venter egentlig bestemor?
Liv hadde ikke noe svar. For bare en måned siden følte hun at hun kunne svare på alt datterens spørsmål.
Men hvordan kan man forklare hvorfor en fyr som har vært ektemann og far i tjue lange år, plutselig gjør komplette omsving…
Joda, alle har sitt, men han pleide aldri å miste grepet. Og så kom dette ut av løse lufta… Er det sølv i håret, fanden i hjertet som gjelder, eller?
Som det skulle vise seg, var det fortsatt en god del fanden i Påls ribbein og i det kjælenavnet Ingrid hadde gitt ham.
Og hvordan han skulle slippe løs hele flokken av dem på eks-familien det hadde han sin helt egne måte å vise på.
Men den historien, den tar vi fem år etter skilsmissen…
