Min svigermor ble svært overrasket den gangen hun kom inn i hagen vår og oppdaget at det verken var grønnsaker eller frukt å finne der.
Mannens foreldre hadde en liten jordlapp utenfor byen. De bestemte seg etter hvert for å overlate den til oss, fordi de ikke lenger hadde krefter eller helse til å stelle med hagen. Bestemoren hans elsket å holde på i jorda hun dyrket agurker, tomater, epler og mye annet. Hun la alt på glass og delte med naboene. Nå var ansvaret på mine skuldre.
Vi hadde arvet hagen det ble en plass hvor vi laget pølser på pinne og slappet av i helgene. Men det var én ting: jeg hadde aldri lyst til å stelle med grønnsaker, og mannen min foreslo derfor at vi istedenfor skulle plante blomster. Vi tjente godt nok til å kjøpe det vi trengte av mat på butikken eller på torget. Så vi ga slipp på kjøkkenhagen, sådde gress og fikk en stor, åpen hage.
Da svigermoren min kom på besøk og så at det ikke var noe som vokste der lenger, ble hun helt satt ut. Hun kalte meg en dårlig husmor, at jeg ikke fikk til noe og ødela alt jeg kom borti. For ikke så lenge siden fikk hun besøk av en mann som spurte etter de syltede agurkene hennes. Hun tok da fram et glass med tørkede blomster og sa at det var det eneste som var igjen av godsakene hennes. Hun sa også at han måtte få med seg glasset hjem til kone og barnebarn, det var jo vanskelig for meg å holde styr på hager, men de fikk nyte det hun hadde dyrket.
Jeg ble så overrasket over svigermors oppførsel at jeg måpte. Det var vanskelig å ikke ta det inn over seg. Men hun kom med en ny idé hun ønsket å få tilbake en liten jordlapp selv for å dyrke grønnsaker på ny. Jeg visste rett og slett ikke hva jeg skulle si. Vi hadde lagt planer for å lage både hage og et lite plaskebasseng til barna, men nå så det ut til at det ble grønnsakshage igjen…
