Sofie er i sitt siste studieår da hun oppdager at hun er gravid. Hun forteller det ikke med én gang til kjæresten sin, og han får først vite det når hun er fem måneder på vei. «Hvorfor har du holdt dette skjult? Du vet jo hva jeg mener, vi skulle vente til vi var ferdige med studiene og hadde alt på stell før vi fikk barn», sier Henrik. «Det går fint, jeg har alltid sagt at skole ikke er for meg. Jeg vil heller ha en stor familie», svarer Sofie.
Henrik blir så frustrert at han slenger boken han har i hånden mot henne. «Vi klarer oss», fortsetter Sofie, «vi kan bo i bestemors leilighet, og hun kan hjelpe til med barnet. Etterhvert får vi kanskje et til. Men først må vi gifte oss, og det så fort som mulig.»
Hører du hvor urimelig dette er? Du har vært så søt hele tiden, men nå ser jeg at du har lurt meg, sier Henrik, mens han drar fram kofferten og begynner å pakke tingene sine. «Hvorfor forlater du meg nå? Du må gifte deg med meg! Hvis du drar, skal jeg fortelle alle på universitetet hva du har gjort!», roper Sofie. «Jeg kan ikke bo her sammen med deg. Bo alene en måned så gjør hva du vil! Når barnet er født, skal vi ta en test, og jeg skal betale barnebidrag.»
Ti år senere jobber Henrik på et kontor i Oslo. Avdelingslederen får høre at Henrik har en sønn. «Henrik, har du kontakt med gutten din?», spør sjefen. «Nei, jeg kjenner ham egentlig ikke i det hele tatt», svarer Henrik stille.
Etterpå bestemmer Henrik seg for å fortelle historien til noen av studentene om hvordan han følte seg lurt av en jente. «Så du lot henne være alene med barnet?», undrer en. «Nei, jeg bidro økonomisk», insisterer Henrik. «Hun sier du knapt har bidratt», påpeker en annen. «Jo, og sjefen min har til og med sagt at jeg har vært voldelig mot guttungen», mumler Henrik oppgitt.
Henrik er stadig sint fordi han advarte Sofie. Denne gangen bestemmer han seg, etter å ha regnet på lønnen sin, å overføre barnebidrag formelt gjennom det norske systemet. Beløpet blir merkbart lavere enn det Sofie har fått før. I mellomtiden har Sofie vært gift i ett år, men ifølge Henrik har sønnen arvet hennes sta temperament.
