Foreldrene mine presset meg til abort for å unngå skam. De brydde seg ikke om at legene senere diagnostiserte meg som ufruktbar. Men til slutt ble min far strengt straffet av skjebnen.

Jeg var ung da jeg møtte denne luringen. Han behandlet meg fantastisk, overøste meg med komplimenter og oppførte seg som en ekte drømmemann. Men så snart han hadde fått det han ville, forsvant han ut av livet mitt. Bruddet vårt knuste meg fullstendig, men jeg forsto ikke da hvor store konsekvenser møtene våre skulle få. Jeg ble helt satt ut da jeg oppdaget at jeg var gravid. I begynnelsen sa jeg ikke et ord til noen. Men etter hvert innså jeg at jeg ikke kunne skjule magen særlig lenge, spesielt siden jeg allerede var fire måneder på vei. Jeg tok mot til meg og fortalte det til mamma. Hun sa det straks videre til pappa, som svarte med beskyldninger og stygge ord.

På grunn av frykten for skam tvang foreldrene mine meg til å fjerne barnet, selv om det satte helsen min i fare. Motvillig lot jeg meg overtale. Dagene etterpå gråt jeg så bittert, jeg følte jeg hadde forrådt mitt eget barn. Jeg ber fortsatt Gud om tilgivelse for det jeg gjorde. Livet mitt stoppet helt opp. Jeg ønsket ikke å leve mer. Foreldrene mine var likegyldige. Alt de brydde seg om var familiens gode navn og rykte.

Etter to år fant jeg styrken til å rømme hjemmefra. Jeg klarte å fullføre studiene og fikk meg en vellykket karriere. Til slutt oppnådde jeg alt det jeg før bare hadde kunnet drømme om. Men det var én ting pengene mine ikke kunne kjøpe: Familie. Akkurat dét var uoppnåelig jeg hadde for lengst mistet muligheten til selv å bli mor. Jeg datet mange menn, og noen fridde til meg, men hver gang de fikk vite at jeg ikke kunne få barn, ble de borte uten et ord. Jeg kan ikke la være å tenke på at det er foreldrenes skyld de tok fra meg gleden ved å kunne bli mamma.

Jeg ønsket aldri å ha kontakt med dem mer, og jeg ville ikke en gang se dem. Da pappa fikk hjerteinfarkt og mamma tryglet meg om å ta meg av ham, nektet jeg. De hadde sviktet meg. For å roe samvittigheten min sender jeg dem likevel penger hver måned, rundt ti tusen kroner. Jeg mener at foreldre skal støtte barna sine, ikke snu ryggen til når det virkelig gjelder. Mine foreldre forsto aldri hvor mye skade de gjorde.

Rate article
Intigue Life
Foreldrene mine presset meg til abort for å unngå skam. De brydde seg ikke om at legene senere diagnostiserte meg som ufruktbar. Men til slutt ble min far strengt straffet av skjebnen.