Jeg er helt sikker på at vi ikke har noe ansvar for å forsørge svogeren min og hans familie, eller å leie leilighet for dem. Jeg vil bare informere om at treromsleiligheten vi bor i, den eier faktisk jeg, og jeg kjøpte den for flere år siden i en elendig forfatning lenge før jeg giftet meg. Dere kan bare tenke dere hvordan det så ut; jeg kan fortelle at ytterdøra bare sto lent mot dørkarmen. Det viktigste for meg var at prisen passet, og jeg har pusset opp etter hvert.
Da jeg ble kjent med kona mi, var jeg allerede ferdig med å pusse opp to av rommene og hadde fått inn litt møbler også. Etter hvert var det blitt ganske trivelig der.
Kona mi var vakker og ordentlig, men bodde bare i en leid leilighet på den tiden. Noen måneder etter vi møttes, flyttet hun inn hos meg. Etter at vi giftet oss, gjorde vi et av rommene om til barnerom. Først fikk vi en gutt, så en jente.
Alt lå til rette helt til en kald høstkveld da min idyll ble brutt av svigermor. Den dagen stod hun på døra med koffertene sine gråtende.
Kan jeg bo hos dere en stund? Sønnen min tok med seg kjæresten sin hjem til min leilighet. Jeg håper det går bra mellom dem, kanskje hun blir kona hans og de kan bo sammen livet ut Jeg skal prøve å ikke være til bry, jeg kan hjelpe til hjemme, hente barna i barnehagen og lage mat. Jeg har ingen andre, bare deg!
Hun gråt såpass at jeg ikke klarte å si nei, så hun fikk den største stua. Svigermor hadde allerede vært pensjonist en god stund, og hun tok seg av barna slik hun lovte, men hjem til seg selv dro hun ikke. Lillesønnen hennes hadde tatt helt over leiligheten hennes han bodde der nå med den unge kona si og to barn: ett de hadde sammen, og ett hun hadde fra før.
For mange år siden giftet svogeren min seg tidlig, rett etter videregående. Svigerforeldrene mine solgte den gamle leiligheten og kjøpte en ettroms til seg selv og en toroms til sønnen. Svigerfar døde kort tid etter.
Svogeren og hans første kone fikk to barn sammen, deretter skilte de seg og han lot ekskona og resten av familien bo videre i toromsleiligheten. Nå bor første kona, hennes nye mann og deres tre barn sammen i den leiligheten. Etter skilsmissen flyttet svogeren hjem til svigermor:
Mamma, jeg bor hos deg en stund. Jeg er fri nå Jeg skal finne meg et sted å bo snart, lover jeg.
Men det ble aldri noe av etter noen måneder kom også hans nye kjæreste inn i bildet og flyttet inn hos svigermor.
Svigerdattera hans begynte å ta med ungene sine både fra det første og andre ekteskapet på besøk til oss i helgene. Det var et liv uten like, kan jeg love dere.
Etter et års tid konfronterte jeg svigermor: Hun måtte ordne egen ordning dette gikk ikke lenger. Da tok hun til tårene igjen og slo seg vrang.
Jeg ble nødt til å snakke med svogeren om at det var på tide å finne noe annet for familien. Men han nektet å gi fra seg foreldrenes leilighet; han hadde barn og tjente for lite, sa han, så han kunne ikke betale for leie. Hva i all verden skulle jeg gjøre da?
Forholdet til svigermor har blitt skikkelig dårlig i det siste. Jeg gruer meg til å gå hjem etter jobb. Jeg tok en alvorsprat med kona: Enten ordner vi noe for moren hennes nå, ellers vil jeg søke om skilsmisse.
Det kom som et sjokk for kona hun hadde ikke peiling på hvor vi kunne sende moren hennes, men vi kunne jo ikke kaste henne ut på gata heller.
Jeg foreslo at moren hennes kunne leie en leilighet for penger vi kunne bidra med. Svigermor var helt avvisende det var uaktuelt å bo i leid leilighet. Hun mente vi måtte sørge for at svogeren og familien hans fikk leid en toromsleilighet, så hun selv kunne flytte hjem igjen.
For meg var det helt bak mål jeg sa klart ifra at dersom ikke svigermor kom seg ut innen en uke, ville jeg bare bære tingene hennes ut på trappa. Hva annet kan jeg egentlig gjøre?
Ærlig talt, jeg ser ikke at vi skal være forpliktet til å forsørge svogeren min og hans familie, langt mindre å sørge for å skaffe dem et sted å bo!
