Jeg har kjent Even helt siden vi var små. Vi vokste opp i samme nabolag i Bergen, og det gikk nesten automatisk at vi ble venner. Da ungdomstiden kom, pleide gjengen vår å samles og dra ned til Torgallmenningen. Vi spaserte litt rundt eller slo oss bare ned på en benk for å skravle. Ingen av oss tok forhold til jenter særlig seriøst dadet handlet egentlig mest om hva kompisene tenkte, vi ville ikke dumme oss ut foran hverandre.
Så ble jeg innkalt til førstegangstjeneste, mens Even på en eller annen måte klarte å sno seg unna. Etter militæret fikk jeg meg jobb, og etter hvert giftet jeg meg. Jeg og kona levde sammen i ti år og fikk to barn. Men etter hvert innså vi at vi hadde vokst helt fra hverandre. Kranglene ble flere, og vi skjønte at vi ikke lenger burde bo sammen. Til slutt skilte vi oss.
To år etter, nå som en fri mann, traff jeg Even helt tilfeldig på gaten. Han hadde forandret seg mye på tolv århan hadde lagt på seg en god del.
Vi satte oss på en kafé og skravlet sammen. Da kom det frem at Even også hadde vært gjennom en skilsmisse, og nå var på jakt etter en ny partner. Et år gikk. Jeg møtte en ny kvinne, og vi giftet oss. En dag støtte jeg på Even igjen, og det viste seg at han også hadde funnet seg ei dame. Men jeg må innrømme, jeg likte ikke kona hans noe særlig. Hun var veldig overvektig.
Hva er det du liker med henne? spurte jeg.
Even smilte og svarte at hun var en veldig flink husholderske, og at hun var utrolig god til å lage mat.
Og hun gir meg fred i sjelen! Jeg kan drikke øl i stua og se på fotball i fred, eller ta en tur ut med gutta. Hun maser aldri. For meg er hun perfekt. Hun setter aldri noen begrensninger for meg.
Jeg ble litt forundret da jeg hørte det. For meg betyr kvinnen i livet mitt noe helt annet. Selvfølgelig, det er hyggelig at hun kan lage mat og holde huset rent, men det viktigste for meg er at vi elsker hverandre.
For noen betyr kanskje god mat og et ryddig hjem mest. Men for meg handler det om at vi skal være på samme bølgelengde, som to som drar i samme retning. Det er viktig med respekt og gjensidig forståelse. Det aller beste er når man har felles interesser og kan gjøre ting sammenbåde lage mat og vaske huset. Det gjør jeg og kona mi ofte.
Det er som å være to på tandemsykkel, hvis begge trår i samme retning, er sjansene større for å komme langt.
Hva mener du?
