Småting i livet
En gang for lenge siden, mot foreldrenes råd, giftet Ingrid seg med sin kjære Eivind, en alvorlig og klok mann. Han var oppdratt av sin farmor, Solveig bestemor Solveig, slik han alltid hadde kalt henne. Foreldrene hans mistet livet da han bare var to år gammel, og han hadde ingen minner om dem.
Da Ingrid skulle introdusere Eivind for foreldrene sine, stemte moren Synnøve seg straks men selvfølgelig først etter at Eivind hadde gått.
Ingrid, vi har ikke oppdratt deg for hans skyld. Du går tredje året på universitetet, hvorfor skulle du gifte deg nå? Eivind kan ikke bli svigersønn her. Hva har han å tilby? Han jobber på et bilverksted en arbeidsmann Bare så du vet det, jeg kommer ikke til å hjelpe deg om du velger dette.
Mamma, jeg gifter meg med ham uansett, du kjenner meg, faren, Roar, var som vanlig stille, prøvde hele livet å være nøytral mellom kone og datter. Dessuten, jeg er gravid…
Bryllupet ble holdt, men det var ikke spesielt storslått. Selv om Ingrids foreldrene hadde råd, ville Synnøve ikke gjøre noe ekstra. Hvis bare dattera hadde giftet seg med sønnen til venninnen hennes, men… Ingrid var sta og urokkelig.
Hun får vel leve i fattigdom med den bilmekanikeren, så kommer hun løpende hjem. Hun har bare kjærlighet og romantikk i hodet nå, sa Synnøve til sin mann. Hun flyttet til hans farmor og sa rett ut at hun ikke ville at jeg skulle ydmyke svigersønnen. Jeg var ikke særlig glad for barnebarnet hun ventet.
Ingrids foreldre bodde i Oslo i en stor leilighet. Datteren var vant til komfort og penger, hun var deres eneste barn. Men Ingrid flyttet ut sammen med Eivind til bestemor Solveig, som bodde i en landsby syv kilometer fra byen.
Årene gikk, Ingrid fikk en datter. Bestemor Solveig hjalp til og lærte den unge mammaen alt, og var oppe om natten med lille Kaja. Ingrid fortsatte på universitetet, samtidig som hun forsøkte å være god kone og mor, men det var tidvis krevende. Hun stod tidlig opp, tok bussen til byen, byttet over til en annen buss til universitetet.
Ingrid kom hjem sliten, og ble alltid møtt i porten av bestemor og Kaja, som savnet henne hver dag. Senere kom Eivind, han jobbet til sent på kveld. Han tok datteren opp i armene og snurret henne rundt, han elsket sine jenter. Ingrid ønsket å vie mer tid både til mann og barn, men Eivind kom sent, var sulten og utmattet.
Det nærmet seg tiden for Ingrids masteroppgave. Hun savnet komforten og tiden hun kunne spart om hun bare kunne flytte hjem til foreldrene. Men Synnøve var fornærmet, hun ringte ikke og brydde seg ikke om barnebarnet.
Eivind hadde en storebror, Anders, som var gift og bodde i byen med egen leilighet, som han selv hadde tjent opp. Men ekteskapet gikk dårlig, kona Mette krevde stadig mer.
Anders ringte, fortalte Eivind bestemor og Ingrid, han har forlatt Mette, stadig krangling. Nå leier han leilighet.
Hvordan kunne det skje? bekymret bestemor Solveig seg. Han hadde jo selv kjøpt leiligheten og forlater den.
Bestemor, Anders oppførte seg som en ekte mann, lot alt bli igjen til kona og sønnen, sa Eivind til forsvar.
En dag klaget Ingrid til Eivind om at den daglige reisen tok for mye energi; to busser til universitetet. Hun sa ikke direkte at hun tenkte på å flytte nærmere foreldrene hun hadde selv valgt at de skulle klare seg selv.
Jeg er sliten av å være bundet til busstider, å måtte reise så langt, så mange stopp, sa Ingrid.
Eivind lyttet stille, ga henne et kyss på kinnet.
Jeg har en plan, jeg skal si det senere. Det blir en overraskelse, svarte han gåtefullt. Ingrid hadde ikke krefter til å spørre mer.
Noen dager senere, en kveld, stoppet en bil foran huset deres.
Kanskje det er foreldrene mine? tenkte Ingrid. Men bilen var gammel og ukjent. Nei, det er ikke dem.
Hun gikk ut og så Eivind komme ut av bilen med stolthet.
Hva synes du om skjønnheten vår?
Er dette bilen? Hvor har du fått den fra?
Jeg kjøpte den, svarte Eivind. For de pengene vi hadde spart til boligkreditt
Ingrid så på bilen. Hun ble lei seg for alle pengene de hadde spart til egenkapital på en leilighet, og nå ville de måtte bo lenge i landsbyen.
Eivind skrøt av bilen.
Jeg har reparert den selv, den går bra, kom så skal jeg kjøre deg. Bare lakkering mangler, men nå slipper du bussturene, overtalte Eivind. Den er nesten som ny, og helt rimelig!
Bilen kjørte faktisk fint. Ingrid fryktet den skulle ramle fra hverandre, men da de kom hjem og så bestemor Solveig og Kaja ved porten, kjente hun at noe løsnet. Eivind tok Kaja i armene, Ingrid gikk raskt inn og straks strømmet tårene. Alt hadde tårnet seg opp.
Ingrid, jenta mi, hva er det? hørte hun bestemor Solveig si bekymret. Hva har skjedd?
Han brukte alle pengene vi hadde spart til bolig, på denne bilen. Vi drømte om leilighet og så
Ta det med ro, kjære, sa bestemor, hun klemte Ingrid du er den smarteste og beste jenta, du gråter fordi du er sliten. Det er småting i livet, så lenge vi har hverandre og er friske. Penger er bare et verktøy kjærlighet og forståelse er alt.
Ingrid tok inn bestemorens kloke ord, roet seg, og skammet seg litt for reaksjonen. Hun gikk ut på trappen, hvor Eivind satt. En rufsete hund sprang rundt, og Kaja lo og jaget den for å ta tak i halen.
Hun satte seg ved siden av Eivind.
Hvorfor rådførte du deg ikke med meg, Eivind? spurte hun lavt.
Ville overraske deg jeg ville glede deg
Ingrid så på ham, inn i øynene, og så all den ikke uttalte smerten. Hun forsto straks: han elsker henne, han kjøpte bilen for å lette hennes hverdag. Han hadde løst problemet hun klaget over, selv om hun egentlig mente noe annet.
Ok, Eivind, bilen er grei, sa hun forsonende. Bare lov meg at vi alltid rådfører oss fremover.
Enig, svarte han glad. Du vet at jeg alltid har tatt avgjørelser selv Beklager, nå skal vi være et team.
Godt. Det er småting i livet, gjentok Ingrid bestemorens ord. Det viktigste er at vi er sammen, og har en herlig datter.
Bestemor Solveig satt i vinduet, og gledet seg.
Første familietrøbbel, og det blir flere. Hovedsaken er at de forstår og elsker hverandre. At Ingrid og Eivind elsker hverandre, det vet jeg Ser du, som to duer De har blitt venner igjen, hun velsignet dem og smilte.
Eivind fikk bilen lakkert, bestemor Solveig sydde nye setetrekk det var ikke mye å glede seg over. Bilen hadde sett mangt og meget. Men nå satt Ingrid ved siden av mannen på vei til byen det var nødvendig.
Hun ville ikke be foreldrene om hjelp.
Tiden gikk. Kaja vokste opp, og det nærmet seg tiden for barnehage. Bestemor Solveig ble eldre, og trengte ro. Ingrid ble ferdig med studiene og fikk seg jobb i Oslo. Eivind jobbet fortsatt lenge på verkstedet, gjorde sitt beste for familien. Igjen kom spørsmålet om bolig. Men de hadde ikke spart opp nok. Ingrid ville ikke be foreldrene om hjelp; moren Synnøve hadde fremdeles ikke kontakt med datteren og barnebarnet.
Men hjelpen kom plutselig fra uventet hold. En helgedag begynte hunden å bjeffe ute. Ingrid trodde det var naboen, som pleide å komme med melk til Kaja.
Anders! ropte Eivind glad, da han så storebroren i vinduet, og løp ut. Hei, bror, hvor kommer du fra?
Hei, Eivind, hei!
Brødrene omfavnet hverandre, glade for møtet. Nysgjerrige Kaja sto i døra og så på dem.
Å, lille niese, så fin du er, sa Anders, kom hit, jeg har en gave til deg.
Han tok ut en stor kanin med lange ører og sløyfe rundt halsen. Kaja tok overlykkelig imot den og løp inn til bestemor Solveig for å vise den.
Bestemor Solveig og Ingrid møtte Anders med varme.
Det er lenge siden du har vært her, Anders. Hvordan går det med deg? Eivind sa du leier leilighet, spurte den bekymrede bestemor og skjenket te.
Det går bra, svarte han. Jeg og Mette har skilt oss, hun fant en annen og flyttet til Bergen. Jeg betaler barnebidrag. Dette er til deg, bror, han dro fram en tykk konvolutt egentlig til deg og Ingrid, som mitt bryllupsgave, jeg var jo ikke til stede, var på jobb på plattformen da.
Hva er dette? Eivind ble anspent.
Penger
Hvilke penger?
Til dere, for boligkreditt forklarte Anders, og gav konvolutten. Mette flyttet ut, så jeg kunne flytte hjem i min egen leilighet. Dette hadde jeg spart til ny leilighet, men kunne ikke ta huset fra min tidligere kone og sønn. Se på det som bryllupsgave.
Det ble stille rundt bordet, men snart lo alle i glede.
Tusen takk, bror, du kom i grevens tid, sa Eivind.
Ingrid kjente tårene presse på, bestemor Solveig omfavnet eldre barnebarnet. Brødrene omfavnet hverandre, de trengte ikke flere ord.
Til høsten flyttet Eivind, Ingrid og Kaja inn i en ny toroms leilighet i byen. Kaja begynte i barnehagen like ved, og skolen lå også nærme; de hadde kjøpt med tanke på fremtiden.
Eivind fortsatte på bilverkstedet. Livet testet den unge familien, og bestemor Solveig hadde rett: alt dette er småting i livet. Det viktigste er kjærlighet og lykke, og at alle er friske.
Takk for at du har lest, for abonnenter og støtte. Må alle få lykke og gode dager!
