Ingrid ble gift da hun var ung, faren hadde funnet en ektemann til henne på hennes 18-årsdag. Familien hadde god økonomi hva mer skulle man trenge for å være lykkelig? Bryllupet var overdådig, hele bygda feiret. Bare de nygifte følte seg malplasserte.
Ingrid hadde sansen for brudgommen, selv om hun egentlig ikke kjente ham. Søsteren hennes var ikke like heldig hun ble giftet bort til en 40 år gammel mann fra nabobygda. Alle trodde hun kom til å bli ugift resten av livet, men faren klarte å finne en passende mann og lovet henne medgift.
De nygifte bodde hjemme hos Einar. Ikke mye plass, men alt var deres eget. Familien overhode sa at når barnebarna kom, skulle de bygge på huset.
Svigerinnen hennes, Gudrun, hadde en kjølig holdning til den nye familiemedlemmen. Hun var eldre, men bodde fortsatt hjemme hos foreldrene. Faren hadde giftet henne bort, men svigersønnen kom tilbake med Gudrun og sakene hennes etter bare ett år. Hun var sleip og ingen enkel sjel. Hun hadde aldri villet ta vare på husholdningen, ei heller brydde hun seg om å videreføre familien. Derfor ble det til at hun bodde alene i kammerset sitt.
I følge gamle tradisjoner blir en svigerdatter ikke husfrue før hun har fått sin første sønn. Før det skal hun sitte pent på plassen sin og tie stille. Det var derfor enhver jente, når hun var kommet til mannens hus, gjorde alt for å bli gravid.
Ingrid valgte samme strategi. Før hun ble gravid, lot Gudrun henne gjøre det tyngste og skitneste arbeidet på gården. Selv om det ikke hadde noen nytte de hadde jo leid hjelp. Men Gudrun trivdes med å plage stakkars Ingrid.
Da Einar fikk vite at han skulle bli far, skinte han av lykke. Svigerforeldrene hans jublet, stolte over svigerdatteren sin. Samme dag dro de for å kjøpe materialer til å bygge ut huset. Gudrun sleit seg i stykker av misunnelse. Hun skjønte at resten av livet ville hun sitte trangt i kammerset og tjene foreldrene. Ingen mann kom til å be om hånden hennes, ingen kom til å bygge et hus til henne…
Seks måneder gikk. Ingrid våknet av høylytt banking på døra. Det var Gudrun.
Hvorfor ligger du der? Har du gjort alt arbeidet? I huset ja, men mannen min vil ikke la meg jobbe i fjøset. Ja, tjener jeg deg. Du er bare lat! Hva er det du vil? Snakker du sånn til meg? Tror du du skal bestemme over meg nå? Jeg minner deg på at du ikke har født noen arving ennå! Det har jeg ikke tenkt på… Du er ingenting her, og ungen din betyr mindre enn ingenting! Skjønner du det?
Gudrun mistet fullstendig besinnelsen. Hun kastet ting etter Ingrid og ropte. Svigerfaren stormet inn og tok den rasende datteren ut. Ingrid la hånden over magen sin og pustet rolig ut. Alt vil gå bra. Alt blir bra til slutt…
