8 år hadde vi vært gift. Han gjorde alt for meg tok vare på meg, passet på meg, skjemte meg bort. Venner, kolleger, ja til og med naboene sa alltid hvor heldig jeg var som hadde en så god ektemann. En gang mistet jeg gifteringen min i sjøen ved hytta på Tjøme. Allerede samme uke kom han hjem med en ny ring til meg.
Så alle vet at du er min, sa han med et smil og rakte meg den lille esken.
Jeg elsket oppmerksomheten, og de fine ofte dyre gavene hans. Bak han følte jeg meg som bak en trygg vegg av granitt, men jeg klarte ikke helt å se mitt eget forhold til ham. Jeg ga ham mye mindre tilbake enn det han ga til meg. Til bursdagen hans klarte jeg bare å stelle i stand en romantisk middag hjemme, kanskje et kort, mens han overrasket meg med spennende og flott gaver alltid med en stor bukett roser ved siden av. I hverdagen var det sjelden jeg laget noe ekstra til ham. Ofte tenkte jeg at etter lange arbeidsdager var vi begge for slitne, så det ble med en brødskive eller take-away fra naborestauranten.
Han, min kjære Svein, nevnte det aldri. Men moren min gjorde.
Du får et nytt gullbånd, og ektemannen din går fortsatt rundt uten ring. Skulle du ikke kjøpe en til ham, kanskje? Alle jentene glor jo på han de tror vel han er singel.
Det traff meg midt i hjertet. Selvsagt mislikte jeg tanken på at andre kvinner kunne tro Svein var ledig. Han er så kjekk selvsagt ville jeg at alle skulle vite han er min. Jeg hadde bare ikke tenkt at det skyldtes den manglende ringen.
Vi hadde ikke råd til to gullringer da vi giftet oss, kun min. Han lånte en ring av en kamerat til vielsen, men gav den straks tilbake etterpå. I flere år hadde han ikke egen ring; vi prioriterte andre ting, og da vi etter hvert kunne, ble det bare ikke til at jeg kjøpte til ham.
Men denne uken tok jeg meg sammen. Jeg gikk innom gullsmeden på Karl Johan og kjøpte en enkel, klassisk gullring ikke noe dilldall. På kvelden, da Svein kom hjem fra jobb, la jeg igjen den lille røde esken på nattbordet.
Hva er dette da? lurte han oppriktig, Har du kjøpt noe til deg selv igjen?
Nei, svarte jeg med et smil og hjertet bankende, Den er til deg.
Han var tydelig overrasket, men da han åpnet esken ble øynene hans blanke.
Har du virkelig kjøpt ring til meg? sa han lavt, og tredde den på fingeren før han la armene rundt meg. Tusen takk! Jeg hadde faktisk tenkt å spørre om vi skulle velge en sammen, men at du bare ga meg en… Det føles veldig spesielt. Er det et frieri nummer to?
Vi lo, omfavnet hverandre og gikk ut på kjøkkenet og lagde middag sammen. Helgen ventet og jeg følte endelig at vi virkelig var likeverdige, han og jeg.
