Alle har vi slektninger. Og har man mange, så kan det hende det finnes noen ganske velstående blant dem, som ofte ikke blir så godt likt av resten av slekta rett og slett fordi de er misunnelige på velstanden deres. Likevel prøver man som regel å invitere nettopp slike slektninger til feiringer, i håp om å få en fin og dyr gave. Slik er det også i min familie. For fem år siden var jeg i et bryllup hvor nettopp dette skjedde. Det var tremenningen min sitt barnebarn som skulle gifte seg. Der var også de rike slektningene fra brudens side invitert fjerne slektninger, egentlig.
De fleste tenker gjerne: la oss invitere de som har litt ekstra penger, så får vi kanskje en flott gave helst noe som koster litt. Spesielt i et bryllup! Så når festen var godt i gang, huset fullt av gjester og både brud og brudgom sto og smilte, kom de velstående slektningene (et ektepar) for sent, akkurat i det tiden var inne for å dele ut gavene.
Damen som satt ved siden av meg hvisket rolig: Nå blir det spennende å se hva som skjer. Jeg er sikker på at brudgommens mor blir misfornøyd med gaven, og de nygifte vil nok heller ikke bli særlig imponert.
Jeg ble egentlig litt overrasket over det hun sa, og spurte: Hvorfor det? Spiller det egentlig noen rolle hva de gir?
Så var det de velstående slektningene sin tur til å overrekke gaven til brudeparet. De rakte en konvolutt til toastmasteren først. Da han åpnet den, ble det helt stille i rommet. Jeg kjente at jeg var nysgjerrig på hva som var i konvolutten. Nøklene til en ny leilighet? En bil? En utenlandstur? Eller kanskje en stor pengesum? Toastmasteren hvisket til meg hva som lå i konvolutten. Brudgommens mor telte straks opp pengene og så opp på de rike slektningene med et spørrende uttrykk.
Er det alt? Dere er invitert til bryllup. Dere har råd til både dyr bil og privatsjåfør, og gir en gave som en tigger ville gitt.
Slekten sto bare ganske rolig, tok konvolutten tilbake og svarte:
Hvis dere ikke liker gaven, kan dere gi den til noen andre. Så bare snudde de og forlot bryllupet.
Det skulle dere sett. Alle lo, også jeg.
Senere fikk jeg høre at disse slektningene alltid blir invitert til bryllup og bursdager kun fordi folk håper på dyre gaver. Og hvor mye hadde det vært i konvolutten egentlig? Beløpet holdt i hvert fall til en ukes ferie med hotell på et bra sted. For min del synes jeg det er en flott gave, særlig fra såpass fjerne slektninger. Men av en eller annen grunn mente brudgommens mor at dette var en gave for fattigfolk.
