La meg fortelle dere en historie som skjedde med meg ganske nylig. Jeg hadde ansatt en vaskehjelp til kontoret mitt. Dette er en dame som virkelig ikke har noe imot å stå opp før fuglene synger. Hun er alltid på plass før de andre, og vasker så grundig at kontoret skinner på mindre enn en time. Hun rekker alltid å gjøre alt ferdig lenge før den første kollegaen min i det hele tatt rekker å drømme om dagens første kaffekopp.
En dag kom hun innom kontoret mitt for å hente lønna si. Den dagen så hun veldig stilig ut, med håret satengglatt og klær som absolutt fikk meg til å lure på om jeg hadde slått hodet og fått hukommelsestap. For jeg kjente henne jo ikke igjen! Så spør hun:
Stemmer det at de ansatte her har rabatt på bilvasken i byen?
Dette overrasket meg. Jeg skjønte ikke helt hva hun skulle med den rabatten. Men jeg nikket, og sa at selvsagt, hun kunne selvfølgelig også få den rabatten og hun kunne ta med hele familien, for når man er ansatt hos oss, får man litt ekstra godvilje.
Dere skulle sett ansiktet mitt da hun rullet inn til vaskehallen et par dager senere. Ikke nok med at hun kjørte en splitter ny Tesla, hun hadde mannen sin og datteren med seg i hver sin digre og glinsende bil, ikke et eneste støvkorn i sikte. Jeg trodde nesten jeg var i feil film! Det hadde aldri falt meg inn at hun hadde råd til noe slikt. Men, naturligvis måtte jeg jo finne ut av hemmeligheten bak bilparken.
Så, nysgjerrig som jeg er, tok jeg en runde og oppdaget: Hun vasker rett og slett tjue kontorer som mitt hver eneste dag! Ikke bare får hun oss til å tro at magi finnes, men hun drar også inn en månedslønn som får en middels sjef til å lure på om hun har valgt feil karrierevei.
Nå vurderer jeg seriøst å spørre henne om å holde et foredrag for oss andre om verdiskaping, effektivitet og ikke minst hvordan man støvsuger seg til elbil og fullstappet sparekonto.
