Jeg heter Eirik. Jeg er 65 år gammel. Jeg er gift, men på mine eldre dager har jeg forelsket meg i en annen kvinne. Kona mi, Ingrid, er 62 år. Vi har en voksen sønn, som allerede er gift og har egne barn. Etter at sønnen vår flyttet ut og stiftet familie, merket jeg at Ingrid og jeg ble helt fremmede for hverandre.
Da vi ble pensjonister, ønsket jeg at vi skulle kjøpe oss et hus på landet. Ingrid var ikke særlig begeistret for det, men jeg klarte å overtale henne. Etter hvert kjøpte vi et koselig lite hus, og om sommeren flyttet vi dit. Jeg fant virkelig roen der, men Ingrid trivdes ikke på bygda. Hun foretrakk å ligge på sofaen, lese romaner og se på TV. Hun nektet å hjelpe til i hagen, og sa hun ikke følte seg frisk. Dermed måtte jeg ta alt arbeidet alene.
Da høsten kom, flyttet vi tilbake til Oslo. Ingrid var strålende fornøyd. Men etter bare en uke pakket jeg sakene mine og dro tilbake ut på landet. Det var der jeg følte meg levende. Ingrid ble værende i byen. Nå ser vi hverandre sjelden.
Det var ute på bygda jeg møtte Hilde, en kvinne på 60 år. Først var hun reservert, men etter hvert fikk vi veldig god kontakt. Nå er vi virkelig nære. Jeg ønsker å skille meg fra Ingrid, men jeg er livredd for hvordan sønnen vår kommer til å ta det. Foreløpig forteller jeg Ingrid at jeg gjør hagearbeid og vedlikehold, men sannheten er at jeg tilbringer mesteparten av tiden med Hilde.
Ingrid vet ingenting om dette. Jeg klarer ikke å bestemme meg for å fortelle henne at jeg vil skilles. Hva skal jeg gjøre? Jeg er fullstendig rådvill…
