Uten sjel

Uten sjel
Ingrid Torgersen kom hjem igjen.
Hun hadde vært hos frisøren, selv om hun har nådd en respektabel alder hun fylte nettopp 68 så unner hun seg fortsatt turer til sin faste stylist.
Ingrid får ordnet håret, neglene, og disse små ritualene gir henne energi og litt bedre humør.
Ingrid, det kom en slektning innom til deg.
Jeg sa at du ville være hjemme senere.
Hun sa hun skulle prøve igjen, fortalte mannen hennes, Einar.
Hvilken slektning, da?
Jeg har jo ikke flere slektninger igjen.
Helt sikkert en eller annen fjern slektning som kommer for å be om noe.
Du burde sagt at jeg reiste til Nord-Norge, svarte Ingrid irritert.
Men hvorfor skulle jeg lyve?
Jeg synes hun lignet på folk fra din slekt, høy og rak, faktisk litt lik din mor, må hun hvile i fred.
Ikke tror jeg hun kom for å be om noe, virket som ei skikkelig ordentlig dame, pent kledd, prøvde Einar å roe henne ned.
Etter en liten stund ringte slektningen på døra.
Ingrid slapp henne inn selv.
Hun var virkelig lik hennes avdøde mor, pent kledd med dyr kåpe, fine støvler, hansker, små diamanter i ørene.
Ingrid var ikke ukjent med slikt.
Hun bød damen til det allerede dekkede kaffebordet.
Skal vi kanskje bli litt bedre kjent, hvis vi er slekt?
Jeg heter Ingrid, du trenger ikke bruke noe mellomnavn, vi er nok jevnaldrende.
Dette er mannen min, Einar.
Hvilken gren er du fra?
spurte hun.
Kvinnen stusset, ble nesten litt rød, Jeg heter Sigrid Sigrid Kristiansen.
Det er liten forskjell på alder, jeg fylte 50 den 12.
juni.
Sier datoen deg noe?
Ingrid ble helt blek.
Jeg ser du forstår nå.
Ja, jeg er din datter.
Du trenger ikke å bli urolig jeg ønsker ingenting fra deg.
Jeg ville bare se min mor.
Hele livet har jeg levd i uvitenhet.
Aldri har jeg skjønt hvorfor mamma ikke brydde seg om meg.
Forresten, hun er borte for åtte år siden.
Hvorfor var det bare pappa som viste kjærlighet?
Han gikk bort for bare to måneder siden.
Det var først da han fortalte meg om deg, og ba deg tilgi ham om du klarer, Sigrid fortalte spent.
Jeg skjønner ingenting?
Har du en datter?
utbrøt en sjokkert Einar.
Det ser slik ut.
Jeg forklarer deg alt seinere, svarte Ingrid.
Så du er min datter?
Fint.
Har du sett det du skulle?
Hvis du tror jeg skal be om tilgivelse eller gå rundt med dårlig samvittighet, så tar du feil.
Jeg har ingen skyld, svarte Ingrid til Sigrid, Jeg håper pappaen din rakk å fortelle alt?
Ikke tro du får vekket noen morsfølelser i meg for det gjør du ikke, en centimeter engang.
Unnskyld meg.
Kan jeg komme innom igjen?
Jeg bor ute i Asker.
Vi har et stort hus over to etasjer, dere kan komme på besøk.
Du får tid til å venne deg til tanken om at jeg finnes.
Jeg har med bilder av barnebarnet og oldebarnet ditt hvis du vil se?
spurte Sigrid forsiktig.
Nei.
Det vil jeg ikke.
Ikke kom tilbake.
Bare glem meg.
Farvel, svarte hun hardt.
Einar bestilte en drosje for Sigrid og fulgte henne.
Da han kom inn igjen, ryddet Ingrid allerede bort og satt rolig og så på TV.
Du er utrolig!
Du kunne ledet en bataljon.
Har du virkelig ingen følelser i deg?
Jeg har alltid tenkt at du var hard, men ikke så kald, sa Einar.
Du traff meg da jeg var 28, sant?
Kjære Einar, jeg mistet sjelen lenge før du kom inn.
Hele ungdommen min fra bygda handlet om å komme meg til byen, derfor var jeg best i klassen og kom inn på universitetet den eneste fra bygda.
Da jeg var 17, møtte jeg Ola.
Jeg elsket ham.
Han var nesten tolv år eldre, men det gjorde meg ingenting.
Etter fattig oppvekst var byen som et eventyr.
Stipendet strakk ikke langt, jeg var alltid sulten, så jeg var overlykkelig for alle middager og is Ola bød på.
Han lovet meg aldri noe, men jeg var sikker på at så sterk kjærlighet måtte føre til giftermål.
En kveld ba han meg med på hytta.
Jeg sa ja uten en tanke.
Da det ble klart at jeg var gravid, fortalte jeg det til Ola.
Han ble glad.
Jeg spurte når vi skulle gifte oss jeg hadde fylt 18 og kunne søke.
Har jeg noen gang sagt jeg skulle gifte meg med deg?
svarte Ola med et motspørsmål.
Nei, og jeg kommer ikke til å gjøre det heller.
Jeg er allerede gift, sa han samme rolig.
Men barnet, jeg da?

Du er ung og frisk.
Instituttet ditt kan du ta permisjon fra.
Når det begynner å synes, tar vi deg til oss.
Vi klarer ikke å få barn selv, kanskje fordi kona er eldre.
Når du har født, tar vi barnet med oss.
Hvordan alt skal ordnes, er ikke din sak.
Jeg har kontakter.
Kona mi leder avdeling ved sykehuset.
Så du kan slappe av.
Etterpå får du hvile deg, fortsette studiene.
Vi betaler deg til og med.
Ingen snakket om surrogati på den tiden.
Jeg var antakelig Norges første surrogatmamma.
Hva kunne jeg gjøre?
Reise hjem til bygda og skjemme ut familien?
Frem til fødsel bodde jeg hos dem i villaen.
Ola sin kone kom aldri inn til meg, kanskje hun var sjalu.
Jeg fødte hjemme, fikk inn jordmor.
Jeg fikk ikke amme datteren, de tok henne med én gang.
Jeg så henne aldri igjen.
Etter en uke fikk jeg pent beskjed om å dra.
Ola ga meg penger.
Jeg gikk tilbake til universitetet.
Etter studiene jobbet jeg på fabrikk.
Fikk rom på familiens hybelhus.
Var først vanlig arbeidsleder, så sjef for kontrollavdelingen.
Hadde masse venner, men ingen ba meg noensinne om å gifte seg, før du dukket opp.
Jeg var allerede 28, egentlig ville jeg ikke gifte meg, men så måtte jeg.
Resten vet du.
Vi har hatt et godt liv, tre biler, hus fylt med alt vi trenger, hytte som alltid er i stand.
Hvert år har vi reist på ferie.
Fabrikken vår overlevde 90-tallet fordi vi lager traktordeler ingen andre vet helt hvordan.
Fabrikken er fortsatt omkranset av piggtråd og vakttårn.
Vi har gått av med tidligpensjon.
Vi har alt vi trenger.
Ingen barn, og det er greit.
Når jeg ser dagens barn…
Einar svarte: Det har egentlig ikke vært et godt liv.
Jeg har elsket deg.
Prøvd å tine hjertet ditt, men det gikk aldri.
Jaja, vi fikk ikke barn, men du har aldri brydd deg om dyr ikke engang en katt eller hund.
Min søster ba om hjelp til niesen, du lot henne ikke bo her en uke engang.
I dag kom datteren din hvordan tok du henne imot?
Datteren!
Ditt blod, og du…
Hadde vi vært yngre, så hadde jeg søkt om skilsmisse, men nå er det for sent.
Det er kaldt sammen med deg, bare kaldt, sa Einar skuffet.
Ingrid ble litt skremt, aldri har Einar snakket så hardt til henne før.
Det var som om denne datteren snudde opp-ned på alt.
Einar flyttet til hytta.
De siste årene har han bare bodd der.
På hytta har han tre hunder han tok til seg noen forlatte valper og masse katter og pusekatter.
Han er sjelden hjemme.
Ingrid vet at han besøker hennes datter Sigrid, blitt kjent med alle der, og forguder oldebarnet.
Han har alltid vært litt sær, han får leve som han vil, tenker Ingrid.
Hun har aldri fått lyst til å bli kjent med datteren, barnebarnet eller oldebarnet.
Hun drar alene til sjøen.
Hun slapper av, henter ny energi, og føler seg helt strålende.