Vet du hva som skjedde med meg i dag? Jeg, en pensjonist på gamledarn, stod som vanlig på hjørnet mitt ved Karl Johan og solgte kringler, da to menn i dress plutselig kom mot meg. Penkledde var de slips, stresskoffert, alt på stell. Du kjenner typen, sånne som prøver å se ut som sjefene sjøl. Men det var noe lurt i blikket deres allerede på god avstand.
God morgen, frue, sa han ene, med et sånt selgersmil. Du veit, sånn smil som lurer deg og samtidig ønsker deg en fortsatt god dag. Er det du som eier denne boden her?
Jada, gutt min, svarte jeg. Skal dere ha en fersk kringle hver? De er akkurat ute av ovnen, varme fortsatt.
Nei, det er faktisk ikke derfor vi er her i dag. Din bod står i et område med høy kommersiell verdi, så du må få «ordnet papirene dine.»
Da skjønte jeg fort hvor det bar, men lot som om jeg var litt blåøyd.
Åh, du skal ha det til at jeg «ordner» Jeg klarer knapt å ordne blodsukkeret mitt, jeg. Diabetes, høyt blodtrykk, og her om dagen sa legen at kolesterolet mitt går rett til topps. Har dere sjekket kolesterolet i det siste? For jeg tar noen piller, altså, vil du høre om bivirkningene?
Han prøvde å avbryte meg, Frue, du trenger bare å signere
Nei du, det er ikke pent å avbryte gamle folk. Som jeg sa disse tablettene gjør meg oppblåst som en ballong på 17. mai. Og dattera mi, stakkar, hun har det ikke så lett mannen hennes er en luring, akkurat som min første ektemann, Gud gi ham fred, men han var lik seg i livet også
Da ble han andre utålmodig, dro frem noen papirer fra veska.
Frue, det handler om en bot på femti tusen kroner og
Femti tusen?! Å kjære deg, jeg sliter jo bare for å få betalt leia. Vet du hva strømmen koster? Og gassen? Yngste barnebarnet mitt, som drømmer om å bli dyrlege, selv om han fortsatt går på skolen, sier alltid: «Bestemor, du må ikke bruke varmtvannet så mye.» Men på min alder funker ikke kroppen uten! Gikt i hver eneste ledd
Vær så snill, hør på oss
Nei, nå er det dere som skal høre på meg. Aner dere hva det vil si å selge kringler som 68-åring? Pensjonen min rekker ikke til medisinene engang. Artritt i knær, hender, nakke Ofte ligger jeg våken om natten av smerte. Og her står jeg, dag ut og dag inn både regn og snø og sol. Hvis jeg ikke er her, har jeg ikke mat. Nå sier dere jeg skal betale femti tusen? Da får jeg heller falle sammen her på hjørnet, så folk får noe å prate om.
De stirret på hverandre, svetten rant.
Eh vi kan gjøre en avtale om delbetaling
Delbetaling? Jeg betaler ned på lån i banken, på apoteket, til butikken. Til og med til naboen for tannlegetime. Vet du hva én tann koster? Tretti tusen kroner! Og det er hos offentlig tannlege!
Da stappet han ene papirene nedi igjen.
Ikke nå, jeg var ikke ferdig. Søstra mi går på dialyse. Vet du hva det er? Tre ganger i uka, fire timer på maskin hver gang. Tortur. Folketrygden dekker ikke alt. Vi søsknene samler sammen det vi kan, jeg gir hundre kroner av kringlesalget mitt hver måned. Og nå skal jeg ha bot? For hva? Jeg har alt i orden. Har tillatelse fra kommunen, registrert, betaler skatt lite, men jeg tjener lite. Til og med helsekortet mitt har jeg, skal jeg vise deg?
Så jeg gravde fram lommeboka, full av papirer.
Se her, tillatelsen min er gyldig helt til neste år. Stemplet og signert. Forresten, hvilken etat var det dere sa dere kom fra?
Da begynte de virkelig å rygge.
Åja, dere sa visst aldri, nei. Rart. For jeg kan være pensjonist, men dum er jeg ikke. Før jeg begynte med kringler, jobba jeg 35 år i kommunen faktisk i akkurat den avdelingen som deler ut slike tillatelser. Jeg vet godt hvem som får lov til å spørre om hva, og ingen ordentlig inspektør kommer tuslende med billig dress og ber om penger på bakrommet.
Og en ting til det er kamera på hjørnet. Svigersønnen min er politi. Det var han som fiksa plassen her, så det skulle være trygt. Skal jeg ringe ham? Han er tre kvartaler unna.
Da nesten sprang de av sted.
Nei nei frue, dette var visst en misforståelse
Ta med dere en kringle til veien da, ropte jeg etter dem. Så får dere se at jeg ikke er langsint!
Fastkunden min sto der og lo så hun fikk tårer i øynene.
Du holdt på dem i en halvtime!
Vet du, halvparten var bare løgn. Jeg har ikke diabetes, dattera mi har det kjempebra, søstra mi er frisk som en fisk. Men vet du sånne svindlere tror at hvis man er gammel og fattig, så er man dum.
Og svigersønn politimannen?
Han finnes altså. Kamera også. Og papirene viktigst av alt. For én ting er å være fattig, noe helt annet er å være dum. Jeg selger kringler fordi pensjonen er en vits, ikke fordi jeg ikke kan regne.
Puttet noen ekstra sukkerkringler til stamkunden og fortsatte dagen min.
Hva tror du, er det sånn at fattigdom gjør folk enklere å lure, eller er livserfaring og snarrådighet mye mer verd enn noen utdanning?
