Broren min fortalte meg at moren vår hadde lagt hendene på kona hans, og jeg kjente straks at noe var galt.
Vi var på ferie da mamma ringte meg mens hun var helt fra seg. Hun gråt ustanselig og var tydelig opprørt. Jeg la på og tok kontakt med broren min for å finne ut hva som hadde skjedd. Men han svarte kaldt og sa at jeg fikk spørre henne selv, for jeg visste sikkert hvorfor hun var lei seg. Han mente til og med at hun bare hadde fått som fortjent. Både jeg og kona mi ble forvirret og bestemte oss for å avbryte ferien, selv om flybillettene hjem til Oslo var dyre, og vi la ut flere tusen kroner fra sparepengene våre for å komme oss hjem fortest mulig.
Da vi kom hjem, fant vi mamma fortsatt opprørt og ute av balanse. Jeg ga henne litt beroligende te og satte meg ned med henne. Da fikk vi høre hva som egentlig hadde skjedd. Det viste seg at da hun kom hjem fra jobben på sykehjemmet, hadde hun blitt skrekkslagen av å se svigerdatteren sin full av blåmerker. Og siden svigerdatteren var gravid, ble mamma ekstra bekymret. Hun løp bort til svigerdatteren sin, ga henne en klem og spurte hva som hadde hendt. Akkurat da kom broren min inn døra, og svigerinna mi spratt opp og beskyldte mamma for å ha slått henne.
Mamma ble stående forfjamset og forstod ikke hva som foregikk. Broren min, som straks trodde på kona si, kastet ut mamma fra huset på Gran. Etterpå tok han med seg kona til sykehuset, hvor det dessverre endte med spontanabort. Han ville ikke høre på noen forklaring, ville ikke snakke med oss, og skyldte alt på mamma. Men jeg følte på meg at noe ikke stemte, og stolte på det mamma hadde fortalt. Heldigvis kom sannheten frem etter hvert, fra en helt uventet kant.
Det var venninnen til svigerinna mi, en trivelig dame, som til slutt tok mot til seg og fortalte hva som egentlig hadde foregått. Hun forklarte at det hele hadde vært svigerinnas plan for å manipulere broren min til å kaste ut mamma. Det viste seg at svigerinna bevisst hadde skadet seg selv og selv hadde tatt skritt for å avbryte svangerskapet. Da broren min fikk vite sannheten, ble han rasende og ba henne om å flytte ut med det samme. Han ba senere mamma ydmykt om unnskyldning for alt sammen.
En mors hjerte er alltid imøtekommende, og etter alt dette tok mamma ham likevel tilbake med åpne armer.
Denne vanskelige opplevelsen lærte meg å alltid følge magefølelsen min, og at familiebånd og sannhet er det som virkelig betyr noe i livet.
