Dagbok,
Gaven Selma fikk til bursdagen sin en tatovering av en sommerfugl på håndleddet viste seg fort å sette sinnene i kok i familien vår. Det som for Selma var en uskyldig drøm, førte til bråk og sterke meninger, særlig fra bestemoren hennes, Ragnhild. Ragnhild var tydelig bekymret og lurte høyt på hvordan hun kunne hjelpe barnebarnet sitt å bli kvitt denne flekken. Selmas venner kastet seg inn og malte fanden på veggen med advarsler om at tatoveringen kunne føre til utvisning fra universitetet, at hun ville få dårligere muligheter på arbeidsmarkedet og at det ville bli vanskelig å finne en livspartner.
Ragnhild klandret foreldrene til Selma for å ha latt henne ta avgjørelsen. Hun mente de burde ha veiledet henne bedre, og hun mislikte sterkt at de ikke snakket med henne før de tok Selma til tatoveringsstudioet. Foreldrene til Selma så imidlertid ikke noe galt i en liten tatovering. I deres øyne var hun tross alt blitt 18 år, voksen nok til å ta egne valg. De var stolte over skoleprestasjonene hennes, og følte at hun hadde fortjent å oppfylle denne ønskedrømmen hun hadde hatt så lenge.
Det er klart at Ragnhild tilhører en annen generasjon for henne er tatoveringer sterkt knyttet til folk på skråplan, og hun liker dem overhodet ikke. Foreldrene til Selma forsøkte å forklare at tidene har forandret seg, og at tatoveringer i dag ikke lenger forbindes med kriminelle, men heller er blitt en vanlig måte å uttrykke seg selv på. Denne gnisten mellom generasjonene gjorde det tydelig hvor ulike holdningene til tatoveringer har blitt med årene.
Til slutt var foreldrene glade for at Selma var fornøyd med bursdagsgaven, mens Ragnhild fortsatt prøver å tilpasse seg den nye tiden. Spørsmålet står dog igjen: Burde foreldrene ha blandet seg mer, og nektet henne tatoveringen? Til syvende og sist er svaret på dette svært personlig. Noen mener foreldre bør ha mer kontroll, spesielt over unge og uerfarne valg, mens andre mener at når noen blir myndig, må de få lov til å ta egne avgjørelser, selv om de av og til bryter med gamle familievaner.
Når jeg ser tilbake, innser jeg selv hvor vanskelig det kan være å stå mellom gamle tradisjoner og nye tider. Det viktigste jeg har lært, er at respekt for andres valg, enten jeg er enig eller uenig, er avgjørende for å beholde gode relasjoner i familien vår.
