Svigerinnen min har bursdag 1. januar. Så vi dro for å besøke henne, og plutselig spurte hun meg:
«Ingrid, er du gravid?»
Jeg har alltid hatt et skikkelig godt forhold til svigermoren min, Åse. Jeg har vært gift i sytten år, og jeg og mannen min har to sønner. Så, sent i fjor fikk jeg meg en overraskelse jeg var gravid for tredje gang! Jeg hadde tenkt å fortelle Åse det på bursdagen hennes, men jeg må innrømme at nerver og engstelse slo litt ned på festgleden.
Hele familien bor i en knøttliten toroms-leilighet, der det knapt er plass til fire, og jeg var allerede 38 år da jeg fant ut av det. Litt sent å kaste seg ut i bleieskift og søvnløse netter igjen, for å si det sånn. Jeg var livredd for at Åse kom til å rynke på nesen og dømme meg.
Men på bursdagen hennes måtte jeg jo bare manne meg opp.
Vi kom hjem til henne, og nesten straks dro hun meg inn på kjøkkenet for å hjelpe til. Det tok henne ikke to sekunder å legge merke til de nye rundere formene Åse er ikke akkurat Norges dårligste menneskekjenner. Jeg slapp til og med å stotre fram forklaringen.
Jeg ble matt over hvor raskt hun skjønte det men reaksjonen hennes overrasket meg enda mer. Åse ble kjempeglad og brølte nesten av lykke: Hun hadde alltid drømt om å få et barnebarn til, helst ett med krøller og rosa strikk.
Med velsignelse fra svigermor brakte jeg altså en datter til verden denne sommeren. Nok en gang stilte Åse opp som superfarmor hun trillet vogn, kokte boller, passet på babyen og tok på seg den ene oppgaven etter den andre med et smil. Jeg satte kjempestor pris på alt hun gjorde, og jeg har alltid behandlet henne som min egen mor.
Da vinteren kom, satt vi igjen i Åses stue på bursdagen hennes men denne gangen med en liten prinsesse på fanget. Nå som Åse hadde blitt bakeekspert, tenkte vi at den dama fortjente et nytt superkomfyr. Så det fikk hun!
Feiringen var over, og vi skulle til å rusle hjem. Men Åse stoppet oss, løftet hånda og ba om fem minutter med alles oppmerksomhet.
Hun takket oss pent for det fine barnebarnet og blomstene, og kom så med et kunngjøring av typen du bare ser på TV: Nå ville Åse flytte inn til oss men hun ga oss leiligheten sin, en stor toroms midt på Majorstua! Jeg bare sto der med åpen munn. Jeg tenkte for meg selv: Altså, finnes det virkelig så gode og kloke svigermødre, eller har jeg bare vunnet svigermor-lotto?
Siden da har vi levd lykkelig, fremdeles i harmoni og jeg setter enda større pris på Åse. Jeg håper virkelig jeg kan arve hennes livsvisdom når jeg blir gammel. (Og kanskje arve signatur-bollene hennes også.)Men mest av alt håper jeg at datteren min en dag vil si: «Mamma, jeg håper jeg får være like heldig med min svigermor som du.» Da vet jeg at vi gjorde noe riktig, alle tre generasjoner og at lykke faktisk kan bo i en toroms, i hjertet av byen, blant nybakte boller og gamle familiehemmeligheter.
