Som regel foregår det å finne en ektefelle i tråd med norske tradisjoner, men basert på erfaringer fra venner og familie ser jeg at det ikke alltid går knirkefritt. Det kan oppstå spenninger mellom familiene. I mitt tilfelle begynte problemene med foreldrene til min kommende ektefelle, som tok initiativ allerede fra start. Det første de krevde var at jeg måtte gjennomgå en medisinsk undersøkelse. Jeg lot som ingenting, selv om jeg ble ganske forfjamset. Mine egne foreldre ble like sjokkerte, og mente det var helt tullete. Men min fremtidige svigermor var slett ikke fornøyd med måten de reagerte på.
Til min overraskelse insisterte hun på at ikke bare jeg, men hele familien min skulle legge frem legeerklæring. Dette var helt ukjent for oss. Far ble så provosert at han måtte gå ut av rommet for å unngå en krangel. Jeg følte meg ekstremt flau, mens min forlovede satt der og visste nøyaktig hva foreldrene hans forventet. Senere samme kveld fikk jeg vite at svigermor hadde gjort klar to separate soverom ett til meg, ett til ham. Jeg tenkte at det sikkert var et familiepåfunn, så jeg respekterte det, til tross for at det føltes merkelig.
Før vi sa god natt fortalte svigermor at vi tidlig neste morgen måtte dra til et notar-kontor for å skrive og signere ektepaktsavtale. Dette var rett og slett for mye. Jeg sa meg villig til å stille, men bestemte meg heller for å dra. Jeg pakket sammen sakene og dro hjemmefra. Jeg blokkerte ham på sosiale medier og byttet nummer, for jeg ville ikke ha noe mer med hverken ham eller hans spesielle familie å gjøre. Det var viktig for meg å innse at grensene mine, friheten og rettighetene mine ble tråkket på. Mitt råd til andre unge kvinner er å ta vare på seg selv og ikke tolerere hverken overtramp eller respektløshet. Ingen har rett til å overkjøre dere eller gå over grensene deres så ikke nøl med å forlate enhver situasjon hvor dere ikke blir behandlet slik dere fortjener.
