Vi tok opp et boliglån på en leilighet, min kone og jeg. Vi pusset opp litt, malte og fikset, før vi endte opp med å flytte tingene våre dit. En måned senere, flyttet vi inn. I norsk ånd bestemte vi oss for å bli kjent med naboene. Vi inviterte besteforeldrene fra leiligheten rett over gangen på kaffe og vafler.
De drakk kaffen overraskende fort, mens blikkene deres vandret rastløst rundt. Etter at de fikk vite at kvinnen ved min side var min kone og ikke min datter, fant de en unnskyldning om at de måtte hjem og se på nyhetene. Det var fredag kveld.
Lørdag morgen banket det på døren. Utenfor sto en politimann i uniform og spurte om legitimasjon både min og min kones. Vi så på hverandre, litt forvirret, for vi hadde fortsatt ikke fått helt orden på papirene etter flyttekaoset; det tok ti minutter før vi fant passene våre og vigselsattesten.
Politimannen tittet på min kone, mumlet en unnskyldning for å vekke henne så tidlig, og gjorde seg klar til å gå. Men før han gikk, forklarte han at de hadde fått et anonymt tips om at det bodde en voksen mann sammen med en mindreårig i denne leiligheten.
Da skjønte vi hvorfor naboene hadde hastet av gårde kvelden før. Jeg er 24, min kone er 26, men hun ser veldig ung ut, og blir ofte tatt for enten skoleelev eller gymnasjente.
I butikken får man ikke kjøpt alkohol uten legitimasjon, og dagen før hadde hun flettet håret i to fletter, vasket vekk sminken, og sett ut som en tenåring. Det er noe komisk i hele situasjonen, men det er også ganske ekkelt å tenke på hvordan et slikt rykte starter. Jeg bestemte meg for å barbere bort skjegget mitt, så jeg slipper å se ut som en middelaldrende pappa som bor med datteren sin.
