Du, jeg må bare fortelle deg om ei dame jeg kjenner, og det er virkelig en historie som får deg til å tenke. Hun har vært gjennom mye i sitt familieliv, det skal være sikkert, og jeg har troen på at det kommer til å ordne seg for henne. Litt støtte og noen gode ord gjør kanskje en forskjell.
Så, mannen hennes la oss kalle ham Eivind er skikkelig streng og krevende. Han er familiens overhode og bestemmer alt som er viktig. Han har alltid vært sånn, ledertypen, og er ikke mye for kompromisser. Alt skal skje akkurat slik han vil, og jeg visste jo om den siden ved ham før hun giftet seg med ham, men foreldrene deres bestemte. Det er sånt som skjer i enkelte familier, du vet.
Hun er tillitsfull og åpen, og stolte på Eivind fra første stund. Men etter hvert ble han mer som en sjef enn en ektefelle. Han forsørger dem fullstendig, og krever at hun skal være hjemme og ikke jobbe. Samtidig forventer han et ryddig hjem, god mat, og alt skal være gjort med hjertet.
Hun skulle bevise at hun elsket ham ved å få et barn, helst en sønn. Hun prøvde flere ganger å bli gravid, men det gikk ikke. Helsen hennes var det ikke noe galt med, de var hos mange spesialister, men ingen fant noe svar.
Når hun egentlig hadde mistet håpet, våknet hun en morgen og var ikke helt i form. Så Eivind dro tidlig på jobb i dårlig humør, og hun gikk i gang med husvasken. Uten å tenke over det tok hun en graviditetstest det var blitt en vane, selv om hun ikke forventet noe. Plutselig var det to striper! Hun ble så glad, visste ikke hvor hun skulle gjøre av seg. “Min baby blir heldig!” tenkte hun, og begynte å kle seg for å gi Eivind den gode nyheten.
Hun ringte ikke moren sin, hun ville fortelle Eivind først! Fem minutter senere satt hun i en taxi til jobben hans. Han skulle vært på kontoret for lengst. Hun tenkte å be sekretæren holde det hemmelig så hun kunne overraske ham. Men hun var ikke på plassen sin.
Hun møtte ingen på kontoret, så hun gikk rett til Eivinds kontor og åpnet døra. Sjokk! På pulten hans satt sekretæren, halvnaken, og Eivind var virkelig opptatt med henne.
“Beklager at jeg forstyrrer!” sa hun, og løp ut. Hun tok en taxi hjem til foreldrene sine. Inni seg var hun redd for om de faktisk ville forstå henne.
Moren hennes gråt, for hun hadde endelig blitt gravid men nå var barnets far ikke ønsket. Faren var steil av sinne.
Hvis Eivind skulle påstå at hun fant på dette, hadde hun ingen bevis. Hun kunne ikke akkurat skille seg uten det. Det føltes som en skikkelig felle. Hun prøver så godt hun kan å være rolig for ikke å skade barnet. Men hva fremtiden bringer for henne og den lille, det er det ingen som vet.
Du skjønner, det er ikke alltid at en streng ektemann fører til problemer, men det er ikke lett å gi råd i situasjoner som dette. Tradisjoner som bygger på gamle vaner eller religion gjør det vanskelig å styre livet slik man egentlig vil. Hun er blitt fange i sitt eget hjem. Ingen vet hvordan det kommer til å ende, men det er viktig å huske at det ikke er hennes skyld. Ikke gi opp, og behold håpet om at alt blir bedre!
Har du vært borti noe lignende? Kanskje du har et godt råd eller vet hva hun bør gjøre? Det hadde vært fint om du delte erfaringene dine!
