Av en eller annen grunn har forholdet mellom svigermor og svigerdatter på mystisk vis alltid vært til stede i livet mitt, helt siden jeg var liten gutt.
Det begynte med “krigen” mellom oldemor og mormor. Da foreldrene mine ventet på at jeg skulle få barnehageplass, tilbrakte jeg mye tid hos mormor, og der fikk jeg virkelig se det som føltes som et sant helvete. Det var som om to fullstendig forskjellige personer bodde i mormors leilighet. Den ene mormoren smilte kjærlig til meg, lokket med brødskiver med brunost og fortalte folkeeventyr til og med tegnet med meg. Den andre var full av bitterhet, skjelte ut sin senile svigermor og ropte frustrert: “Når har du egentlig tenkt å dø?”
Da oldemor gikk bort, flyttet vi fra den leide sokkelleiligheten og inn til mormor. Dermed startet et nytt oppgjør denne gang mellom mamma og mormor. Noen ganger måtte naboene komme innom og be oss dempe oss, men det var sjelden noe langvarig ro i huset.
Jeg rakk å bli russ før mormor ble begravet. Mor gråt ikke i det hele tatt, og bare ni dager etter begravelsen startet hun en full opprydning i leiligheten. Alt som hadde tilhørt mormor ble kastet rett i søpla, uten sorg eller sentimentale følelser. Pappa kom hjem fra jobb og ble sjokkert over mors måte å takle sorgen på. Det utviklet seg til en kveld fylt av krangling og stygge ord det ble starten på skilsmissen deres. Seks måneder senere flyttet pappa ut.
Jeg og Ola giftet oss ganske enkelt. Vi hadde ikke råd til å leie noe for oss selv, så allerede før bryllupet visste jeg at jeg måtte bo med svigermor. Minnene mine var fulle av alle de kranglene jeg hadde sett opp gjennom oppveksten, men jeg bestemte meg for at vårt forhold skulle bli noe annet om vi ikke skulle bli bestevenner, så i det minste være høflige og unngå store dramaer.
Det krevde mye tålmodighet det første året. Jeg svarte aldri på små stikk eller kritikk fra svigermor om alt fra rengjøring til matlaging. Hun brukte aldri stygge ord, men hun visste hvordan man kunne være sarkastisk på sitt mest mesterlige og la det skinne igjennom at jeg var lite verdt og hun “regjerte” i huset.
Etter et nytt lite “foredrag” fra henne, bestemte jeg meg for å ta et oppgjør. Jeg kjøpte en kringle på bakeriet, ba Ola om å gi oss tid alene, og fortalte svigermor alle historiene om kvinnene i min familie. Så spurte jeg om vi ikke kunne unngå de samme feidene, og forsøke å ha et samarbeid som gode naboer i det minste.
Svigermor avbrøt meg tvert, dyttet bort kringlen og sa: “Her er det én som bestemmer, og du vet godt hvem. Jeg snakker med deg akkurat som jeg vil. Det beste for deg er å holde deg unna ikke snakk til meg, og ikke vis deg.”
Da Ola kom tilbake, så han spørrende på meg, men jeg ristet bare på hodet. Men svigermor spratt ut fra rommet sitt: “Så, nabo, er middagen klar til mannen din?”
Jeg svarte med at hvis hun behandlet meg slik, ville hun nok gå sulten i sin alderdom. Da smalt det virkelig! Ola prøvde å roe oss ned, men etter å ha gått stille i et år, fikk jeg nok og alt rant ut av meg…
For å bevare ekteskapet vårt måtte vi leie en egen leilighet, selv om det var tøft økonomisk. Etter hvert kom vi oss på beina og fikk oss et boliglån. I mellomtiden ble svigermor alvorlig syk og trengte tilsyn døgnet rundt. Jeg, med barndommens bilder friskt i minne, nektet å bli hennes pleier.
Jeg foreslo for Ola å finne en familie som kunne passe på henne i bytte mot å arve leiligheten, og til slutt gikk han med på det. Vi prøvde flere løsninger, men ingen holdt ut med svigermor mer enn to uker. Vi betalte for hjemmehjelp, men folk sluttet raskt alle påsto at det var umulig å holde ut med henne. Etter hvert fant vi et eldre ektepar som klarte seg i to måneder, og vi skrev en kontrakt om overtakelse av leiligheten mot at de tok vare på henne og lot oss følge med på hvordan det gikk.
Jeg er overbevist om at det ikke var jeg som var problemet for aldri sto det kø av folk som ønsket å arve leiligheten mot å bo der sammen med henne.
Til slutt har jeg lært at noen familieforhold er som uvær du kan ikke stoppe stormen, men du kan ta vare på deg selv og den nære familien i ly for regnet.
