Du, vet du hva jeg alltid har vært redd for? En sint svigermor, altså. Jeg har jo vært gift før, men da slapp jeg billig unna akkurat det. Min første ektemann vokste nemlig opp på barnehjem og hadde ingen foreldre. Jeg slapp liksom all fordømmelse fra svigerforeldre. Det ekteskapet holdt ikke i lengden, da. Vi var bare gift i fem år før jeg tok ut skilsmisse.
Saken er den at da vi giftet oss, studerte jeg fortsatt på universitetet. Etter et år begynte han å drikke, pådro seg masse gjeld, og jeg måtte også stå ansvarlig for alt sammen. Jeg måtte faktisk hoppe av studiene for å jobbe og prøve å betale vekk alle problemene han dro inn. Hele ekteskapet ble bare rot for min del. Da jeg endelig skilte meg, var det som å puste lettet ut ENDELIG var det slutt på alt bråket. Jeg brukte to år på å finne meg selv igjen, sette sammen bitene.
Uansett, etter hvert møtte jeg Eirik. Han hadde aldri vært gift eller hatt noen seriøse forhold før meg. Alt gikk plutselig veldig fort, og han fridde. Jeg sa ja. Så kom den store dagen hvor vi skulle møte moren hans.
Allerede i døråpningen så jeg det sure ansiktet hennes. Hun kastet ut et halvhjertet hei før hun forsvant inn på et annet rom. Jeg skjønte ikke helt hva som var galt var det noe galt med meg, klærne mine? Men jeg hadde jo pyntet meg helt vanlig, ikke noe spesielt.
Ved middagsbordet satt hun bare og så kritisk på meg, helt stille. Blikket hennes gjorde meg skikkelig ukomfortabel. Og akkurat da jeg begynte å bli smårød i kinnene, så kom det:
Ja vel, så du har ikke ferdig utdannelse, altså? Så du er bare litt sånn ubrukelig? sa hun, med et halvveis smil og et dryss forakt. Jeg ble litt satt ut, men prøvde å svare rolig mens jeg drakk teen. Jeg har studert, men fullførte ikke da livet ble litt sånn men planen er å ta det opp igjen. Hun himlet med øynene og svarte: Åja, planer om å gjøre ferdig skolen? Og når har du tenkt til å faktisk være kone, ta deg av barna dine, lage middag til mannen din og holde orden i huset? Du oppfører deg jo som en prinsesse! Så fnyste hun, svelget siste slurken av teen og plasserte koppen hardt i bordet. Skal jeg fortelle deg én ting? Sønnen min trenger ikke noen løsaktig dame som deg.
Hun så på meg fra topp til tå og fortsatte: Jeg skjønner ikke hva han ser i deg egentlig. Du er jo pen, bevares, men ikke særlig smart. Jeg ble helt knust der og da. Rant ut på badet og gråt. En totalt fremmed dame står rett opp og ned og slenger dritt til meg, og Eirik satt bare lydløs. Men heldigvis dro vi ganske fort derfra, og jeg fikk ikke lyst til å dra dit igjen.
Det stoppet jo ikke der, for hun begynte å komme hjem til oss, og hver gang prøvde hun å stikke til meg et eller annet, gjøre meg vondt på en eller annen måte.
Etter hvert fikk jeg nok og bestemte meg for å snakke med en psykolog, for jeg trengte virkelig å høre hva jeg skulle gjøre. Psykologen skjønte fort at svigermor var en skikkelig manipulator, og at jeg faktisk lot henne holde på fordi jeg var så oppdratt til å være høflig og aldri svare tilbake. Så neste gang hun slang noen giftige kommentarer hjemme hos oss, ba jeg henne ganske enkelt gå. Nå har vi null kontakt, og vet du hva, det plager meg overraskende lite. Eirik synes heller ikke det er noe å lage styr ut av han er ikke særlig prinsipiell på det området.
