Mamma, hva har du sagt til kona mi? Hun var på nippet til å pakke sakene sine og dra.
Jeg sa bare sannheten. Men du må forstå, hun er ikke rett for deg, Synøve ville vært mye bedre for deg.
Hvilken Synøve? Hva er det du innbiller deg nå?
Freepik
Jeg har alltid visst at sønnen min var spesiell. Han var mitt første barn, og jeg elsket ham høyere enn alt annet i livet. Da han ble voksen og giftet seg, klarte jeg bare ikke å akseptere det. Jeg kunne ikke tro at han fant noen som kunne ta min plass hos ham. Det var vondt å gi slipp på min kjære sønn, men til slutt måtte jeg la ham gå i hendene på en annen kvinne.
Sønnen min er selve meningen med livet mitt. Jeg elsker ham mer enn noe annet og ville gjort hva som helst for ham. Jeg oppdro ham alene, fordi faren hans var mye borte på lange utenlandsoppdrag for jobben. Det var tøft. Men jeg prøvde alltid å være både mor og far for ham. Jeg lærte meg å skifte dekk på sykkelen, spille fotball, og bygge togbaner sammen med ham, bare for å følge interessene hans og vise min støtte. Jeg vet han setter pris på det. Jeg gjør alt jeg kan for at han skal være lykkelig og ha suksess her i livet, for han er det kjæreste jeg har.
Jeg visste kona hans ikke elsker ham på samme måte som jeg gjør. Hun bryr seg ikke det minste, lager ikke mat, lar oppvasken stå, slenger klær og saker omkring, og husmor er hun også langt ifra.
Men jeg ville fortsatt være der for ham, som jeg alltid hadde vært. Så jeg gikk til leiligheten deres hver uke, tok med skitne klær hjem for å vaske og stryke. Jeg hadde egen nøkkel, som jeg brukte når de var på jobb. Jeg gikk alltid stille inn, samlet sakene han trengte vasket, og gikk uten å lage uro, slik at ikke hun skulle oppdage noe.
Jeg klarer ikke bare å la det være. Jeg vet sønnen min har mye med jobb og studier, og har ikke tid til slike ting. Så jeg gjør det for ham, for kona hans har etter tre års ekteskap fortsatt ikke lært seg å vaske sokkene hans eller stryke buksene hans.
Jeg tar klærne med hjem til blokka vår på Majorstua og vasker dem selv med såpe tilpasset allergikere. Det tar tid og krefter, men jeg vet det må gjøres. Jeg gjør alltid mitt beste å legge tilbake helt rene og friske klær i skapet hans i det stille, når ingen er hjemme. Hun aner ikke at sønnen min har allergi mot vanlige vaskemidler hun slenger alltid alt sammen i vaskemaskinen og henger det opp helt tilfeldig.
Den genseren jeg strikket til ham til bursdagen i fjor, ble både slapp og nuppefull, fordi kona hans vasket ull på kokvask og hengte den til tørk på snøre på balkongen. Jeg måtte rekke den opp og strikke ny. Det er faktisk enklere for meg å gjøre alt selv, enn å rette opp etter henne.
Men svigerdatteren min forstår ikke hvorfor jeg holder på sånn. Hun sier det ikke er hennes ansvar, og at jeg burde lære sønnen min å være selvstendig. Men jeg kan ikke bare la ham klare seg selv og hun, hun har blitt vant til å bo i et forferdelig rot med skitt og skrammel. Jeg elsker sønnen min, vil at han skal være frisk og ha det godt. Kan jeg hjelpe, gjør jeg det.
Mannen min kjeftet ofte på meg for dette. Han mente jeg la for mye energi i en voksen sønn, at sønnen min selv hadde valgt kona si, og fikk leve slik han ville. Men jeg kunne ikke sove, for jeg visste at gutten min vasket, strøk og lagde mat mens hun lå på sofaen og drakk Pepsi Max.
En dag bestemte jeg meg for å vaske klærne hans for siste gang, så skulle jeg ikke forstyrre ham mer. Tidlig om morgenen, etter de hadde dratt på jobb, gikk jeg hjem til dem og tok med alt av klær, til og med noen stinkende plagg fra henne, siden de sikkert ville endt opp sammen med de rene klærne hans. Mannen min ba jeg gå på besøk til en kamerat han satt for mye inne uansett og jeg satte i gang med storvasken.
Jeg vasket klær og noen tepper i tillegg, tørket og strøk alt så nøye jeg kunne, og endte opp med en svær sekk. Det var ikke langt mellom leiligheten min og sønnens på Grünerløkka, men nok til at det kjentes når beina ikke er som før. Heisen var ute av drift på grunn av vedlikehold, så jeg måtte slepe den tunge sekken opp fire etasjer med vonde knær. Det tok sikkert over en time. Jeg var utslitt, og mens jeg gikk opp trappene, tenkte jeg på sønnen min hvordan han kom til å bo i skit og rot om jeg ikke stilte opp. Jeg gråt hele veien opp. Jeg følte så mye omsorg for ham, at jeg bare ville passe på at han hadde det bra eller at han i det minste fant seg en annen kvinne, snillere og flinkere til å ta vare på huset.
Endelig kom jeg fram til døra, låste meg inn som vanlig, slapp sekken og lukket døra forsiktig, så ikke nabohunden skulle begynne det forferdelige gipende bjeffet sitt ute i gangen. Jeg så noen ukjente sko slengt i gangen de var ikke der da jeg gikk sist, og jeg skjønte at kanskje både han og kona var tidlig hjem fra jobb i dag.
Jeg gikk inn mot soverommet, og så buksene hans ligge på gulvet like ved døra. Jeg bøyde meg for å plukke dem opp, tenkte jeg skulle stryke dem der, slik at han rakk å bruke dem dagen etter. Da jeg løftet dem, hørte jeg lyder fra soverommet stønning. Jeg løftet blikket, og der så jeg sønnen min i senga med en annen kvinne. Kona hans er lys, men denne damen hadde mørkt hår.
Jeg ble stående stiv. Da oppdaget sønnen min meg og ropte:
Mamma, gå ut! Må du alltid trenge deg på!
Jeg lukket fort døra og sa stille:
Kom ut, gutten min, jeg trenger å snakke med deg.
Etter en stund kom han ut på kjøkkenet, kun iført morgenkåpen fra meg.
Mamma, hva gjør du her? Har du fortsatt nøkler?
Ja, kjære, du ga meg dem i fjor, sånn at jeg kunne komme og hjelpe til innimellom, svarte jeg forsiktig.
Men mamma, det er normalt å si ifra når man skal på besøk, sa han oppgitt.
Jeg skulle bare vaske klærne dine, og jeg trodde jeg hadde sagt ifra.
Jeg trodde det var i morgen! svarte han irritert og snudde seg.
Unnskyld, men har kona di farget håret? spurte jeg forsiktig.
Nei, mamma, det der er ikke Tuva, det er en annen jente, svarte han sjenert.
Hva? Er du utro mot kona di nå?
Du kommer sikkert til å fordømme meg helt.
Nei da, kjære, valget er ditt uansett.
Altså, denne Synøve liker jeg egentlig bedre. Tuva bryr seg ikke så mye om hjemmet, men Synøve lagde middag, vasket opp, og hun er snill og omsorgsfull en skikkelig god ektefelle. Men jeg blir nok med Tuva. Det her var bare litt tull, tror jeg, sa han tankefullt.
Uansett hva du velger, gutten min, er jeg alltid på din side. Jeg har vasket alle klærne dine med det allergivennlige vaskepulveret du liker. Her er klærne dine jeg skal ikke forstyrre deg hvis du har ei som Synøve til å ta vare på deg. sa jeg og gikk ut døra.
Jeg var utrolig lettet da jeg forsto at sønnen min kanskje hadde funnet seg en god kvinne. Det var orden på kjøkkenet, ryddig, og det kokte suppe på ovnen. Synøve kunne sikkert holde styr på ham, og hun var da også søt å se til. Jeg hadde ikke lenger tvil sønnen min så selv forskjell på kaos og orden.
En uke gikk, og jeg satte kursen mot butikken på hjørnet. Der traff jeg Tuva, og hun var som vanlig opptatt av å kjøpe dyre og rare matvarer. Jeg kikket i handlekurven hennes: avokado, en grønn ukjent frukt, knekkebrød, bokhvete og kefir. Så jeg spurte:
Å, Tuva, har du begynt på diett, du også?
God dag, Anne-Lise. Ja, vi skal prøve litt diett, jeg og sønnen din. Vi har lyst til å fly til Bali i sommer, så vi må jo se best mulig ut, svarte hun nedlatende.
Hvordan det, du og sønnen min? Har dere ikke gjort det slutt nå?
Hva mener du? Sa han det til deg?
Ja, han har jo funnet seg en ny nå Synøve.
Hva snakker du om? Det må være feil. Vi har ikke engang kranglet.
Men Synøve var jo hjemme hos ham de var sammen, og hun ryddet kjøkkenet og gjorde masse andre ting. Jeg trodde han hadde sagt fra!
Kjøkken? Synøve? Har du blitt gal? Du forgifter forholdet vårt og så har du til og med slept en eller annen Synøve inn i senga hans? Alt gir så mye mening nå. Kan vi vennligst bare få leve vårt eget liv? Du har virkelig gått for langt! ropte Tuva plutselig, slapp handlekurven og marsjerte mot utgangen. Nedover hele gata hørte jeg fortsatt hvor sinna hun var, og jeg undret meg over at sønnen min hadde byttet ut Synøve med et sant “gneldremenneske”.
Etterpå ringte sønnen min:
Mamma, hva sa du til Tuva? Hun var helt knust, ville pakke og dra.
Jeg sa bare sannheten. Skjønner du ikke, hun er ikke rett for deg. Synøve hadde vært bedre.
Synøve? Hva er det du snakker om? Har du drømt alt dette?
Men det var jo sånn! Jeg trodde du hadde valgt henne, og at du hadde gjort slutt med Tuva.
Jeg har ikke gjort slutt med noen. Synøve finnes ikke engang! Nå får det være nok, du får ikke ringe meg mer, vi bytter lås hjemme. Du får bare glemme meg, for jeg eksisterer ikke for deg lenger.
