18. februar
I dag skulle jeg og sønnen min, Sindre, ut på tur i Nordmarka utenfor Oslo. Vi hadde tenkt oss en skitur inn til en av hyttene for å spise nistepakken vår. Etterhvert som vi trasket innover, la vi merke til noen merkelige spor i snøen og et svakt brøl lenger borte. Vi nærmet oss forsiktig, og til vår store overraskelse fant vi en hjort som satt fast i ei stor snøfonn. Hele bakparten var sperret inne, og dyret var synlig stresset. Jeg og Sindre tok fram spadene vi hadde i sekken og begynte å grave febrilsk for å få den løs, skulder ved skulder.
Blant lyden av spadene hørte vi plutselig enda et klagende rop. Femti meter unna lå det enda en hjort, nesten helt nedgravd under en snøskavl. Vi skjønte fort at de sannsynligvis hadde kjempet om mat, før de begge ble ofre for uværet. Med felles innsats fikk vi til slutt gravd dem fram. Begge dyrene vaklet ut på ustø bein, men med nytt livsgnist takket være litt hjelp fra oss mennesker.
Senere på vei hjem oppdaget vi en annen tragedie. Ved veikanten utenfor Grefsen lå en liten pappeske. Jeg skimtet bevegelse og ba Sindre undersøke nærmere. Synet som møtte oss var hjerteskjærende: Seks små kattunger lå oppå hverandre i esken, fire av dem livløse, mens to fortsatt trakk svake pust. Vi skjønte fort alvoret kulda hadde tæret hardt på de små kroppene. Jeg ringte kona mi, Ingrid, mens Sindre samlet sammen håndklær og satte på vannkokeren da vi kom hjem. Vi fant frem varmelamper og la kattungene tett inntil oss for å gi dem varme og trøst.
Etter mange timer med forsiktig pleie, begynte de små kattungene å løfte hodene og knirke svakt. Gleden vi følte da vi så dem spise, og hvordan blikkene deres ble klarere time for time, kan ikke beskrives. En av kattene, som vi senere kalte Frøya, så ut til å forstå at hjelpen hadde reddet livet hennes hun spant, og snodde seg alltid nær oss i dagene som fulgte.
Disse opplevelsene har vært sterke for både meg og Sindre. Jeg har lært at også små handlinger kan være avgjørende, enten det gjelder et stort dyr som en hjort eller små liv som kattunger. Medmenneskelighet og viljen til å hjelpe, selv når jobben virker uoverkommelig, kan faktisk redde liv. Jeg kjenner på takknemlighet for at vi kan gjøre en forskjell både for dyrene og oss selv.
