Kjære dagbok,
I dag ble jeg avbrutt av en nabo i gaten, som om vi allerede hadde blitt enige om alt. Han begynte med å si: Vet du, du bor jo sammen med datteren din, ikke sant? Hvorfor flytter du ikke inn hos meg, og jeg hos deg? Vi har to rom, det holder jo for deg! Hvorfor trenger du en tre-roms leilighet? Tenk deg, to rom er nok for to personer. Ikke bekymre deg for at leiligheten vår er liten det er mer enn plass nok. Vi har lett etter en større leilighet en stund, men tilbudene er få. Din leilighet er akkurat det vi trenger, og vi betaler gjerne mer.
Jeg lyttet nøye til naboen, virkelig oppmerksomt. Jeg avbrøt ham da han snakket om hvordan vi skulle «komme oss overens». Jeg lurte på om han allerede hadde bestemt alt for meg og min datter, Synnøve, og om jeg bare måtte flytte inn i deres lille leilighet. Det hørtes jo helt fantastisk ut!
Jeg tror du spøker, tenkte jeg. Og om du egentlig mener det, hvordan kan du tro at vi vil flytte inn i en mindre leilighet? Tror du jeg er villig til å forlate min romslige tre-roms leilighet for en som ligner en metallboks? Hvis jeg noen gang skulle bytte leilighet, så ville det ikke være mot noe slikt. Og hva mener du med «nok for to»? Jeg har ingen planer om å bytte.
Naboen mumlet så: Vi ønsker bare det beste, så alle trives. Du i vår, og vi i din. Dere forstår ikke hva som er bra for dere!
Jeg sitter fortsatt i min egen leilighet med et romslig gang, separat toalett og bad, et lite kjøkken med en stor balkong, og en stor stue som vi deler. Hver av oss har vårt eget rom, og vi er svært fornøyde. Vi har ingen planer om å flytte med det første.
Naboens familie hilser ikke lenger på meg. Det ser ut til at min avvisning har såret dem dypt. Jeg har lært at man ikke bør la seg friste av andres fristende løfter når man allerede har det man trengs. Å stå på sitt og sette pris på det man allerede har, er en god påminnelse om at ekte tilfredshet kommer fra å vite hva som er riktig for en selv.
Dette er min lekse: Vær tro mot deg selv og de stedene du har skapt med kjærlighet, selv om andre prøver å bytte deg ut med noe som virker «mer».
