Da jeg var ferdig med studiene på Universitetet i Bergen, kom jeg plutselig på at jeg ville gifte meg med min første kjæreste fra videregående, Ingrid. Ingrid var vakker men hun var også godhjertet og klok. Hun holdt også på med sin egen masteroppgave da jeg satte dette på tanken. Vi lovet hverandre å gifte oss så snart begge var ferdige med oppgavene våre.
Jeg bestemte meg for å fortelle moren min om bryllupsplanene, men hun hadde ikke gode nyheter til meg. Hun sa rett ut at enten giftet jeg meg med Astrid fra naboleiligheten, eller ingen. Så stilte hun spørsmål: Hva betydde mest for meg, karrieren eller kjærligheten? Hun drømte om å se meg som en vellykket mann.
Astrid kom fra en velstående familie, og hun hadde lenge vært forelsket i meg. Men jeg hadde rotet meg inn med denne Ingrid, som ikke hadde noen kjent slekt eller familie. Ryktene gikk også om moren hennes, at hun hadde et dårlig rykte… Hva skulle folk tro?
“Jeg trenger ikke en ny svigerdatter, og du får gjøre som du vil,” sa moren min bestemt.
Jeg prøvde lenge å snakke henne til rette, men hun sto på sitt. Til slutt sa hun at dersom jeg giftet meg med Ingrid, skulle hun forbanne oss. Jeg feiget ut og lot oss holde forholdet i seks måneder, før det sakte ebbet ut.
Til slutt giftet jeg meg med Astrid. Hun var oppriktig glad i meg, men vi bestemte oss for å droppe stort bryllup jeg ville ikke at Ingrid skulle se bilder noen steder. Så flyttet jeg inn i Astrids enorme villa i Oslo. Foreldrene mine ga meg god drahjelp i arbeidslivet. Men lykken kom aldri.
Jeg ønsket ikke barn. Da Astrid forsto at hun ikke kunne overtale meg, tok hun ut skilsmisse selv. Da var jeg over førti, og Astrid var trettiåtte. Hun fikk senere et barn og ble virkelig lykkelig.
Jeg drømte om Ingrid, prøvde å spore henne opp, men det gikk ikke. Det var som om hun var forsvunnet. Etter hvert fikk jeg vite av en bekjent at hun hadde giftet seg kort tid etter oss med første mann hun møtte en ulykkelig historie, han var en skikkelig luring.
Etter det flyttet jeg inn i mine foreldres gamle borettslagsleilighet og begynte å drikke hardt. Jeg stirret på bildet av Ingrid og klarte aldri å tilgi min egen mor.
