Du, jeg må bare fortelle deg om turen min til foreldrene mine! Jeg tok toget fra Oslo til Trondheim i en vanlig andreklassevogn, og hadde øverste køye. Jeg syntes ikke det var pinlig på noen måte, egentlig. Nedre senger var allerede opptatt av to damer. Jeg ville helst vente litt nede til konduktøren kom, men før jeg rakk det begynte den ene å klage på at jeg måtte klatre opp.
Senere bestemte jeg meg for å spise litt, men damene ville ikke la meg sette meg ved bordet. De satt der med vilje, på hver sin side, og nippet til teen så jeg ikke skulle invadere territoriet deres.
Kan jeg få ta en matbit? spurte jeg.
Unge mann, billetten din er for øverste køye. Du sparte vel på pengene? Da kan du spise der oppe! Vi skal sove, og trenger ikke lukten av maten din på natta. Dessuten vil vi gjerne ha ro, sa den ene litt surt.
Jeg skjønte fort at det ikke nytter å diskutere. Så jeg ordnet sengen min, klatret opp og begynte å spise nudler på øverste plass.
Og det var da det smalt toget rykket til! Hele middagen min, nudler og alt, fløy over til nedre køyer. En haug med nudler landet rett i frisøren til den ene damen, pastaen surret rundt hele kupéen. Skulle nesten tro det var spaghetti-catwalk, haha! Jeg fikk lyst til å le og gråte på samme tid.
Unge mann, har du aldri tatt tog før? Dette er jo helt hårreisende! utbrøt hun.
Det var ikke med vilje! svarte jeg, og prøvde febrilsk å plukke nudler ut av krøllene hennes.
Resten av natten var preget av nudler, det luktet som hele kupéen hadde blitt forvandlet til en asiatiske restaurant. Selv konduktøren passerte oss med stor bue. Damen prøvde å vaske seg, men hvor da? Dette var jo bare et vanlig tog, ikke noen NSB Komfort-vogn akkurat.
Selv sov jeg ganske godt, bortsett fra at all nudelflukten gjorde meg sulten hele natten. Hva skal jeg si? De kunne jo bare latt meg spise ved bordet da hadde alt gått bedre. Snakk om karma!
