Du, jeg må fortelle deg noe helt utrolig som skjedde i familien min nylig. Du vet, sønnen min har nettopp giftet seg. Før de giftet seg hadde han selvfølgelig med seg kjæresten hit et par ganger, og vi falt pladask for henne. For en flott jente høflig, jordnær, vakker og smart. Vi var så glade på hans vegne og gledet oss skikkelig til bryllupet deres.
På selve bryllupsdagen hadde svigerdatteren min satt opp håret på en måte så ørene syntes godt. Hun så helt nydelig ut, og jeg tenkte ikke noe spesielt over det. Men plutselig fikk jeg øye på et fødselsmerke på det høyre øret hennes. Og så, det var prikk likt det søsteren min forsvant med for mange år siden. Jeg ble helt satt ut, og måtte bare undersøke nærmere.
Så jeg tok mot til meg og spurte: Du, unnskyld det personlige spørsmålet, men har du noen gang fått vite om du er adoptert?
Nei, hvordan det?, svarte hun, før hun reiste seg og begynte å danse.
Mor hennes, som satt ved siden av meg, hadde fått med seg samtalen, og nikket stumt. Da skjønte jeg at det ikke var noen vits i å holde det hemmelig lenger. Etter hvert fortalte foreldrene hennes at de faktisk hadde adoptert henne da hun var veldig liten.
De fortalte at de en dag på vei hjem hadde funnet en liten jente gråtende helt alene ved veikanten. De hadde ønsket seg barn i 15 år uten hell, og i desperasjon og kjærlighet tok de med seg jenta hjem uten å si noe til noen. På den måten fikk de endelig sitt etterlengtede barn.
Akkurat det året mistet jeg datteren min. Vi var på vei til torget i Oslo, og ett sekund var blikket mitt borte. I folkehavet av folk i sentrum var hun som en dråpe i havet. Jeg lette og lette i dagevis, men etter så mange mislykkede forsøk mistet jeg til slutt håpet.
Og nå, tenk deg det det viser seg at sønnen min har giftet seg med min egen, savnede datter! Han valgte henne ut av alle mulige mennesker i hele Norge!
Det var ganske dramatisk etterpå, for foreldrene hennes var bekymret og tenkte at det ikke kom til å gå, at de aldri ville få en lykkelig familie. Men jeg beroliget dem. Etter at jeg mistet datteren min, lengtet jeg etter å fylle tomrommet. Jeg dro til barnehjemmet og adopterte en gutt faktisk var det han som valgte meg, ikke motsatt. På den måten klarte vi å lime sammen livet vårt på nytt.
Så på én kveld kom to store hemmeligheter for dagen to kvinner som elsket barna sine over alt på jord.
Alle gjestene på bryllupet snakket om dette lenge etterpå. Det føltes virkelig som om det hadde skjedd et mirakel.
Hva tror du var det tilfeldig, eller var det ment å være?
Press «Like» and get the best posts on Facebook ↓
