Du, jeg må bare lette hjertet mitt litt og fortelle deg om noe som har gnagd meg i lang tid. Vet du, kona mi var alltid veldig beskjeden. Når vi var sammen med vennene våre, satt hun ofte stille og var liksom litt tilbaketrukket. Hun var aldri den som snakket først, og tok egentlig bare ordet hvis noen spurte henne om noe. Hun laga aldri drama eller var sjalu på den måten. Hun viste meg mye omsorg, stilte aldri krav og var alltid takknemlig for alt jeg ga henne.
Forholdet vårt kunne nesten kalles perfekt, altså. Vi hadde ingen hemmeligheter for hverandre, og om det var noe som plaget oss, så snakka vi alltid ut om det sammen. Når jeg kom hjem fra jobben, visste jeg at det venta meg en deilig middag, en glad og smilende kone og et hjem som var både ryddig og koselig. Jeg mener, hva mer kunne jeg egentlig ønske meg?
Likevel, du vet jo hvordan det er selv om alt så perfekt ut på utsiden, begynte jeg å lengte etter noe mer spenning, noe eventyr, rett og slett. Det var liksom én ting jeg ikke helt var fornøyd med, og det var det intime mellom oss. Helt ærlig, det var nesten ikke-eksisterende, og jeg syntes ikke det var greit. Så, dum som jeg var, bestemte jeg meg for å finne meg en elskerinne.
Det tok ikke lang tid før kona mi fant ut av det, og vi gikk fra hverandre.
Jeg flytta inn til elskerinna mi, men det tok ikke lang tid før jeg skjønte hvor idiotisk jeg hadde vært. Heimene våre var alltid rotete, og etter jobb kom jeg aldri hjem til hverken varm mat eller en blid dame. Vi hadde nesten ingenting å snakke om heller.
Etter hvert bestemte jeg meg for å prøve å vinne kona mi tilbake, men da var det for sent. Hun hadde allerede funnet en annen.
Jeg klarer aldri tilgi meg selv for det jeg gjorde. Jeg ødela det beste jeg hadde på grunn av min egen dumskap.
Press «Like» and get the best posts on Facebook ↓
