Kåre Johansen våknet
Egentlig startet dagen ganske bra. Når man fyller 118 år, er det i seg selv litt av en prestasjon å våkne.
Første punkt på dagsordenen var systematisk egenkontroll: Han knep opp venstre øyefungerer, så høyrelitt tåkete. Skyldte med lunkent vann, dryppet i noen øyedråperså god som ny.
Han bøyde alt som kunne bøyes, smurte det som knirket, og sjekket både forover og bakover. Han tok en grundig skanning av nakken. Da han var sikker på at alt fortsatt kunne bevege seg og knase på rett måte, stampet han med foten to ganger, klappet tre ganger og ønsket seg selv velkommen til nok en ny dag.
Klokka åtte, presis som alltid, ringte Nav Pensjon:
God morgen, Lise, hørte han sin egen hese bursdagsstemme i telefonen.
God morgen, Kåre Johansen, svarte Lise trist, hvordan står det til?
Ikke noe å klage over, smilte den gamle.
Synd å høre, Kåre, beklaget Lise. Jeg har allerede fått min femte advarsel på grunn av deg i år! Nå er det tretti år siden du sluttet å få tilleggspensjon og gikk over på statlig!
Ja-ja, det får du ha meg unnskyldt. Jeg hørte det skulle bli et lite påslag denne måneden?
Joda, stemmen hennes ble like trist som en våt novemberdag, men du driver vel ikke svart arbeid ved siden av, vel?
Nei dessverre, jeg klarer meg utmerket med pengene jeg får.
Ja-ja… Ha en god dag… hun rakk aldri å si mer, for samtalen ble avsluttet.
Klokken ni satt Kåre og spiste frokost med sitt tippoldebarn Simen, som ikke bodde der, men hadde egen nøkkel og nesten daglig kom innom. Først målte han alltid opp et eller annet kjøkkenet én dag, badet en annen. Så ble han sittende og regne på materialkostnader og tegne møbler på kladdepapiret sitt.
I dag kom han riktignok uten målebåndglemt hjemme.
Ta det fra sjenken, du, foreslo Kåre, det er etter din oldefar, sa han, humrende trist, mens han helte kokende vann på tevannet.
Simen sukket tungt og satte seg for å spise tippoldefars berømte eggerøre.
Klokken ti listet Kåre seg ut for en røyk utenfor oppgangen.
Jøss! Johansen, du røyker enda, du? Vet du ikke at røyk dreper? naboen stoppet midt i advarselen, og kikket undrende på den usedvanlig spreke pensjonisten, som hadde begynt å røyke i en alder da andre gjerne dør av det ‘røyking forårsaker’.
Vi skal til Oslo i dag.
Hva skal dere der?
Skal ta t-banen, gå på Karl Johan og se på Stortinget, før det eventuelt er for sent.
Tja, det er da ikke all verden å se på.
Har du vært der, da?
Ja, faktisk, han kom til og med en gang til vår lille bygd.
Lå han i kiste?!
Nei da, i togvogn.
Forresten, hvor gammel er du nå da?
Ble akkurat atten, gamlingen gumlet på filteret.
Nei seriøst.
Joda, jeg tok to år ekstra på voksenkurset.
Gratulerer med myndighetsdagen, da!
Takk skal du ha, svarte Kåre og tuslet inn.
Klokken elleve ringte sjefen i Telenor og tryglet om at han måtte bytte abonnement. Det gamle han hadde, var det eneste gjenværende i landet, og i praksis betalte Telenor ham litt for å beholde det.
Fem på ettermiddagen slet Kåre seg ut til Meny. På bursdagen fikk man rabatt tilsvarende alderen sin. Kåre kjøpte seg bløtkake, én kilo bananer og en splitter ny smart-TV. Igjen på vekslepengene bestilte han taxi og flyttehjelp til å få godsakene hjem.
Klokken syv ringte de fra begravelsesbyrået og minte ham på å hente forsikringspapirene sine og tøflene han hadde glemt.
Klokka åtte kom gjestene. Kåre dekket på, slo på den nye TV-en, helte opp rødvin. Skålene var korteingen visste riktig hva de skulle ønske ham, så de reiste seg bare etter tur og sa Skål, Kåre.
Ti over ti kom politiet og ba om litt ro, for det bodde eldre folk i leiligheten ved siden av. Det var Kåre selv som åpnet døra, hvilket helt klart forvirret konstablene som visstnok hadde hørt det var en bursdag for en “svært gammel mann”.
Kåre lot seg ikke affisere. Han la seg til å sove nær midnatt, etter at festen hadde sendte de fleste enten hjem eller på legevakten. Smilende for seg selv i mørket tok han av seg den magiske gullringen med graveringen kona bestilte for mange år siden: “Lev for oss begge”.
Og det var akkurat det han fortsatte med.
Dagens lærdom? Jo, så lenge du kan le av verden og deg selvselv om alt knirkerda varer livet lenger enn du aner.
