Foreldrene til Ingrid ga oss en utrolig verdifull gave til bryllupet vårt en egen leilighet! De overrakte oss nøklene offisielt og sa at vi nå var eierne, men fordi leiligheten var helt ny, hadde de kjøpt den som et såkalt nybygg. Svigermoren min mente da at ettersom de hadde gitt oss leiligheten, burde mine foreldre hjelpe til med oppussingen. Mine foreldre hadde allerede tidligere gitt oss en god slump penger, men de gikk med på å bidra til oppussingen også.
Rett etter bryllupet bestemte vi oss for å begynne oppussingen med én gang. Siden faren min er håndverker, kjøpte han inn alt vi trengte, og jeg hjalp til som ekstra arbeidskraft. I blant kom også Ingrid for å hjelpe oss litt.
Noen ganger stilte svigerfaren min også opp. For å spare penger bestemte vi oss for å bo hjemme hos Ingrids foreldre til leiligheten var ferdig oppusset, i stedet for å leie noe midlertidig.
En dag lette jeg etter noen papirer, og da la jeg plutselig merke til dokumentene for leiligheten vår. Noe der gjorde meg ordentlig perpleks og veldig opprørt for det sto at det var svigermor som var den eneste eieren!
Samme kveld skulle pappa og jeg handle inn flere materialer til badet, men jeg ba ham utsette det til dagen etter. Jeg fortalte ham hva jeg hadde funnet, og at jeg trengte å diskutere hva dette egentlig betydde.
Hvorfor står mammaen til Ingrid som eier av leiligheten vår? Hvorfor ikke Ingrid? spurte jeg uten omveier da alle senere satt samlet hjemme.
Du er jo nesten som et barn! Det er selvsagt for å ikke såre vår Ingrid, svarte svigermor snurt.
Er det så? Hva mener du egentlig?
Vel, du kan jo finne på å skille deg fra henne, og da kommer du sikkert til å kreve halvparten av leiligheten vår!
Deres? Synes du det er greit at jeg og pappa bruker så mye tid og penger på oppussingen, når det faktisk tilsvarer nesten halve leilighetens verdi? Og hvorfor forutsetter du at vi skal skilles vi har jo nettopp giftet oss!
Mamma, jeg ba deg om å skrive over leiligheten på meg, mumlet Ingrid lavt.
Så du visste om dette lureriet, du også?
Nei, du forstår ikke Jeg visste det, men jeg sa faktisk til mamma at leiligheten burde stå i mitt navn!
Å, Ingrid, for en strålende start på ekteskapet! Med hemmeligheter og løgner.
Det har nå gått flere dager siden jeg flyttet hjem til mine foreldre igjen. Jeg er usikker på hva jeg bør gjøre videre. Ingrid prøver å snakke med meg, men jeg trenger tid til å tenke. Jeg hadde aldri trodd at familien hennes kunne være så smålige eller kanskje det bare er slik foreldre er
Noen ganger er det viktig å se mennesker for det de faktisk gjør, ikke bare det de sier. Åpenhet og ærlighet er grunnlaget for tillit, spesielt når man skal bygge et nytt liv sammen.
Press «Like» and get the best posts on Facebook ↓
