Svigerinna
Gudrun Kristoffersdatter var ei kvinne man ikke kunne overse. Hun beveget seg ikke; hun marsjerte. Ikke et blikk, men et gjennomtrengende øye. Ikke ord, men dommer. Plasser henne på en sokkel og man har en statue ikke bare en kvinne.
Hun eide et stort dagligvarelager ute ved fjorden, hadde to dommer for bråk og én for uforsettlig drap, og i pausene mellom disse oppholdene hadde hun fått tre døtre. Like mange svigersønner, naturligvis.
Etter hver bryllupsfest samlet Gudrun svigersønnene, leste opp deres rettigheter og plikter, og presenterte også en liste med straff for brudd. Hun blandet seg ikke inn i småkrangler holdt nervene i ro og forbød sine døtre å plage henne med bagateller. Lær dere sjøl å løse problemer, sa hun. Det var bare tillatt å ringe hvis noe betydningsfullt var forsvunnet, eller om det var nødvendig å skjule et lik.
Svigersønnene respekterte hennes ikke-innblanding. Det var ingen vits å utfordre Gudrun, for paragrafer om mord i affekt hang som en skygge over henne. Men den yngste svigersønnen, Eirik, hadde sjelden nærkontakt med Gudrun. Frykten manglet; han bodde med familien i nabobyen og følte seg fri. Frem til han bestemte seg for å delta i lørdagsutflukten til sjefen, og sa ja til å bli med i badstua med tre kollegaer.
Eirik fortalte kona at han ble sent på jobb noe måtte ferdigstilles. De mer erfarne kollegaene var smarte: én tok med seg fiskeutstyr og telt, som om han skulle på fisketur med venner, og bestilte en bøtte levende fisk til kona. To andre tok med seg laptoper til nattlig tankslag, sjefen skjulte ikke sauna-planene for kona.
Mot midnatt ble det kjedelig med drikking og damp; derfor spleiset gjengen på eskorter. Pengene strakk til to, men de var så lite tiltalende at sjefen ville bytte dem ut for en finere men flertallet mente det var bedre å kjøpe mer vodka.
Rundt midnatt ringte Gudruns yngste datter henne, i ren panikk.
Snakk fort, jeg har en trailer med varer som skal losses, svarte Gudrun.
Mamma, Eirik kom ikke hjem fra jobb, jeg får ikke svar på telefonen, ikke fra ham, ikke fra kollegaene, ikke fra sjefen. Noe må ha skjedd!
Helvete, for et utyske! Ikke stress, jenta mi, jeg ordner opp!
Gudrun gav instruksjoner til lagerfolket, satte seg i bilen og peilet seg inn mot nabobyen, mens hun ringte et par kontakter på veien.
Halvtimen senere visste hun hvilken badstue Eirik var i, og med hvilke kollegaer. En time etter var hun i byen, og et kvarter etter entret hun, sammen med en livredd badstuebetjent, en rastløs herregjeng. Det ble liv i gruppa, og Eirik fikk et solid alibi via blåmerker og et knekt tann.
Sjefen forsøkte å ta styringen:
Hva pokker er dette, hvem er du? Jeg ringer politiet!
Uheldigvis kjente han ikke Gudrun!
Hun sluttet å sparke til Eirik, grep en kniv fra bordet og tok et godt tak i sjefens hals:
Prøv om du tør! Jeg skjærer av deg språket, jeg er svigermor til den kødden!
Hold kjeft, mygg! ropte hun til eskortene, og snurret kniven i hånda på vei mot Eirik
Så, har du noe som plager deg, gutt?
Mamma! ba Eirik, og rygget mot hjørnet Dette gjør du ikke!
Hva skulle stoppe meg?
Jeg har ikke vært utro mot datteren din! Spør hvem som helst!
Gudrun så på eskortene.
Ingen har vært utro, hvisket sjefen, og gned seg på halsen.
Det ser jeg selv, rå damer. Hvorfor tok dere inn sånne?
Hun skjenket vodka i et glass og rakte til Eirik:
Drikk. Bedøvelse.
Eirik slo glasset mot tennene og drakk.
Hva slags kaos har dere her? Kom med sannheten!
Vi ville bare slappe av svarte sjefen men det ble ikke noe stort. Kjedelig. Eskortene var håpløse.
Gudrun satte seg ved bordet, skar et tjukt stykke salami:
Ingen fantasi her, gutter, sa Gudrun, og tygget salami. Hva er dette? hun nikket mot fiskestangen Fra en sexbutikk?
Det er mitt alibi, mumlet fiskeren.
Dette også? hun sparket bøtta med levende fisk.
Ja.
Smart tenkt. Hva skulle dere gjort uten meg? Men nå er dere heldige!
Hun tømte bøtta med fisk i badebassenget, fisken svømte rundt.
Her, Gudrun gav en fiskestang til fiskeren og en til tankmannen skal dere fiske. Hør her, mygg! Raskt ned i vannet, jobb for pengene!
Escortene hoppet i vannet.
Reglene er: mennene fisker med stang, damene med hender. Den som fanger, får gå herfra uten skader.
Du, hun pekte på den andre tankmannen fører protokoll. Jeg og sjefen slår odds. Jeg setter på hun i gul bikini hun fanger først.
Hør her! sa sjefen Jeg satser på Morten. Han er beste fisker.
Gul bikini! skrek Gudrun Bonus på dagslønn om du fanger først!
Hva får jeg? klagde den andre eskorteren.
Du får bonus hvis du fanger flere enn hun gule.
Halvtimen senere gløttet badstuebetjenten forsiktig inn. Fullt leven, roping, latter… Escortene kjempet med hendene, Morten fisket med brødbiter, tankmannen jaktet escorten, Eirik og den andre tankmannen brukte et stort håndkle som garn, alle lekte. Sjefen sto ved kanten og stirret entusiastisk på innsatsen.
Gudrun sendte datteren en SMS: Eirik ble angrepet av ukjente på vei hjem, fikk juling, men er relativt ok og gir nå vitneforklaring til politiet. Når det er over, kjører jeg ham hjem. Klem, mamma. For Gudrun var datterens trygghet viktigere enn svigersønnens knekte tann og en søvnløs natt i saunaen. Likevel vippset hun en varm sum til Eirik for tannbehandling han var jo egentlig uskyldig. Men i framtiden får han ikke lov til å slappe av på lørdag lenger.
I dag har jeg lært at ingen plan overlever en norsk svigermor, og den beste beskyttelsen er ærlighet eller i det minste våkne kontakter.
