Natteekspressen
Dørene på trolleybussen folder seg sammen som et trekkspill, og varmen fra kupeen damper ut i den kjølige sommernatten. Fem festglade ungdommer stormer inn, ler høylytt, og slår de skitne støvlene sine mot alt de kommer over: trinn, stolper og til og med leggene til de andre passasjerene.
Ingen av de få som sitter alene samlet av det eneste nattelige kollektivtilbudet sier et ord om oppførselen til de berusede guttene. De diskuterer høylytt de mest grisete detaljer om hvem, hvor og hvorfor alt overdrevet for å overgå hverandre, akkompagnert av rå latter og tømte ølflasker som klirrer i seteryggen bakerst i bussen.
Trolleyen knurrer og starter, dørene hvesser før trekkspillet rettes ut, og bussen gynger ut fra stoppet som en båt fra brygga. Det er knapt ti andre om bord, inkludert konduktøren. Hun reiser seg, griper hardt om billettsnellen, og går målrettet mot gjengen.
Da må dere betale for reisen, sier hun trøtt. Brillene hennes er eldre enn guttene hun snakker til.
Har månedskort, rapler den første.
Jeg også!
Og jeg!
Han med den yngste stemmen har ikke barten engang usikre øyne, hakkete bevegelser men nå roser han seg foran kameratene ved å skråle høyest.
La meg se, sier kvinnen, tørr i stemmen og lite imponert.
Skal du ikke vise ditt først, freser den bredeste av dem.
Jeg er konduktør, sier hun fortsatt helt rolig.
Jeg er elektriker! Skal jeg la være å betale for strøm, sa han som allerede søler en sur øl over jakka si.
Dere betaler, eller så blir det avstigning.
På det signalet stopper trolleyen, og alle de andre passasjerene går stille ut.
Vi sa jo vi har månedskort, kraier den yngste hovmodig og trekker mager brystkasse opp.
Ingrid, kjør til depotet! roper kvinnen frem til sjåføren.
Ja, Ingrid, kjør til depotet, svarer guttene i kor mens de tørker liksom-tårer fra kinnet.
Dørene lukkes igjen, og trolleyen snur. Guttene ler i ti sekunder, men idet bussen tar fart, spør den mest edru plutselig:
Hvordan kunne vi snu midt i gata? Skal ikke denne gå på strømførende ledninger, da?
Resten trekker bare på skuldrene, uviten.
Trolleybussen øker farten, brummer forbi biler, og lysene dimmes. Gatens gule lys og blinkende reklameskilt er alt som nå gløder i mørket konduktøren sitter i sin krok, stirrer fremover, uten flere stopp på veien.
Hvor skal du egentlig kjøre oss? roper en av guttene mot føreren.
Det kommer ikke noe svar.
Stopp nå, vi vil av! roper de etter hvert, mindre skråsikkert enn før.
Konduktøren rører seg ikke.
Byen forsvinner bak dem, og nå suser de ut på asfalt gjennom svarte jorder. Lyset er borte, bare blink fra førerkabinen skinner. Ungdommene drar desperat fram mobilene, men har null dekning.
Så svinger trolleyen ut på et jordet, og en av guttene raser frem til den nå tause konduktøren:
Du vet hvor jeg jobber, hvis jeg ikke møter i banken i morgen, blir det konsekvenser! roper han truende.
I det samme slukker frontlyktene.
Vær så snill, slipp oss ut, jeg må lese til eksamen i morgen, sukker en annen febrilsk.
Trolleyen dundrer videre. Guttene, nå helt edru, skjelver. De prøver å knuse rutene med ølflaskene og rive opp harmonikkadøren, uten hell.
Endelig fiskes penger fram.
Her, du kan beholde veksel, bare kjør oss tilbake! Vi ber deg!
Konduktøren sitter uforstyrrelig. Bønner om nåde, samvittighet og til slutt tårer fyller trolleyen, den kjører videre til den når et enormt vann kanskje et sted ved Mjøsa.
Hvor er vi? hvisker de skjelvende til hverandre.
Vi blir druknet, gråter den yngste.
Øyvind, kan du kjøre trolleybuss? Kanskje vi kan overmanne dem, mumler noen. Men Øyvind rister forsiktig på hodet.
Da åpnes plutselig døren, og konduktøren stiger ut i natten. Når hun dukker opp i sjåførrommet igjen i måneskinnet, ser guttene at hun holder et langt gjenstand.
Nå er det slutt Vi blir skutt og druknet, hulker elektrikeren.
Så tennes lyset, og konduktøren kommer trampende inn. I hendene har hun en bøtte og en mopp.
Når dere har vasket veggene, får dere kluter til setene og gulvet, så kan dere få reise hjem igjen. Noen innvendinger?
De fem rister synkront på hodene sine.
Natten blir lang. De deler på oppgavene to henter vann, en bytter kluter, to bærer skittent vann til en stor tank de ikke forstår hvor kommer fra. Kanskje har bussen vært her før?
Sola stiger idet de er ferdige. Trolleybussen blinker, rutene er så rene at de glitrer. Helt stille jobber guttene, nå samarbeider de uten et ord.
Når alt er rent, klipper konduktøren billettene deres, og trolleyen svinger seg inn mot byen. Ved hver holdeplass slippes nattebøllene av, og bussen glir ut på dagens første rute, klar for nye reisende og kanskje noen som har lært seg god folkeskikk.
