Ingvild, kan du ikke bare bli hjemme? Må jeg drasse deg med over alt bare fordi vi er gift? mumlet Øystein mens han sto foran speilet og ordnet seg. Ingvild hørte ikke på mannen sin. Hun var allerede i gang med å gjøre seg klar til å dra på hytten til vennene deres. Som en ordentlig husmor la hun stor flid i forberedelsene. Men i dag var ingenting som det pleide å være.
Da hun sto i gangen så hun Øystein i en hvit sommerskjorte, og ble litt satt ut.
Øystein, hvorfor har du pyntet deg sånn? Bare så du vet det, jeg har ingen planer om å fjerne kjøttsauspastaflekker fra den skjorta! sa hun og himlet med øynene. Men ta med deg matposene, de står ferdig pakket. Jeg skal bare bytte kjole, så kan vi dra.
Øystein kikket skeptisk på de to fulle bæreposene hun rakte til ham.
Hva er dette for noe? spurte han motvillig.
Øystein da, vi skal på hyttetur! Og selv om Silje er venninna mi, vet du like godt som meg at hun ikke kan lage mat. Jeg har tatt med alt nypoteter, salater, kyllingpai… Om Eirik vil spise konas mat, så må han det, men jeg vil ikke løpe på legevakta i kveld, altså! Beklager at jeg er så direkte.
Han rynket bare brynene enda mer.
Ingvild, ærlig talt. Bli hjemme i dag. Lag deg noe lett og sunt mat. Eller aller helst, ta deg en joggetur i parken. Du begynner å få litt mage av alt denne hjemmesittinga. Jeg stikker bare til Eirik en tur for å hjelpe til med grillen. Er snart tilbake.
Vent litt, du drar alene? sa Ingvild forbauset, mens Øystein suttret.
Jeg har ikke nevnt det før du drukner jo i jobben, og vi prater nesten aldri lenger. Men altså, Silje og Eirik har skilt seg. Eirik ville ha litt fornyelse, og nå har han fått seg ei ny dame. Jeg ville helst ikke dra, men Eirik ba meg om å hjelpe til med grillingen ingen kan grille som jeg!
Øystein smilte selvfornøyd og satte sekkene på gangen igjen.
Dette hadde ikke Ingvild sett komme. Hun hadde jo vært god venninne med Silje, men det siste året hadde det vært mye å holde styr på med leiligheten hennes hun bodde i før hun giftet seg. Jobb, husarbeid, og nå de kriminelle leieboerne som stakk av uten et ord. For første gang tenkte hun på å selge leiligheten…
Hun hadde ikke pratet med Silje på flere uker, men aldri i verden trodd at det “perfekte paret” Eirik og Silje plutselig hadde gått fra hverandre.
Skjerpings, pustet hun ut. Tippe det er ei eller annen Barbie som har tatt over huset, og det er derfor du ikke vil ha meg med?
Nei, nei, helt vanlig jente! Ikke noe spesielt. Slapp av, du. Du og Silje får nok anledning til å sladre, humret Øystein.
Men noe inni Ingvild nektet å la ham dra alene. Om det var lojalitet til Silje eller bare ren nysgjerrighet, presset hun til slutt Øystein til å ta henne med.
****
På halve kjøreturen til hytta var Øystein taus, bare irritert over køene og sjåførene på E6’en. Ingvild tekstet med en megler om leilighetssalget.
Javel, hvordan går det? Klarer deg tydeligvis bra uten mannen din, sneiet Øystein.
Hva? Å, du mener leiligheten… Det står litt i stampe. Noen vil leie før et salg, andre klager på behov for nytt kjøkken og bad du vet jo hvordan det er.
Penger til oppussing er ikke problem, svarte han.
Jeg vil til syden, Øystein. Kan vi ikke ta oss ferie?
Velg: oppussing eller ferie, Ingvild! Dessuten, jeg har jobb, ikke sant! Hvem skal passe alt her da?
Ingvild fortalte at naboen ønsket å leie ut til datteren med mann. Hun var klar for nye leieboere. Øystein brydde seg ikke, mente det var meningsløst.
Herregud, vokn opp, Ingvild! De betaler sikkert ikke engang! Vi pusser opp, selger, og hva vi gjør med pengene bestemmer jeg. Ærlig talt, du burde latt meg håndtere dette du er for godtroende. Første budgiver presser deg ned vi gir vekk leiligheten for knapper og glansbilder!
Vi…? spurte hun.
Vi. Familie, vet du. Vi er ett.
Vel fremme på hytta kom Eirik ut, stormende blid.
Endelig! Har dere krabba helt fra Oslo? lo han.
Mens de håndhilste gikk Ingvild ut av bilen og ble stående å måpe litt av Eirik. Gammel venn, nå i stram t-skjorte over mage, trange jeans med hull og alt. Sånt hadde han aldri gått i mens han var med Silje!
Ingvild! Du står jo der som en fremmed, kom og gi meg en klem! utbrøt Eirik.
Hei, Eirik. Kø i byen, som alltid. Du, matposene står baki har laget til grillen.
Glem maten nå! Du er gjest, ikke kokk! Min nye kjære har bestilt alt fra restauranten, lo Eirik og dro Ingvild med seg. Matposene ble glemt igjen i bilen.
I lysthuset der vennegjengen pleide å samles var stemningen høy. Latter runget. Den “nye” til Eirik, en pen blondine med veninne, lo høyt nettopp kommet opp fra svømmebassenget.
Ingvild konstaterte med en gang: Ja da, Eirik hadde dumpa Silje for ei ung, påtatt Barbie med løsnegler, løshår og sprøytelepper. Selv var hun ingen glamourmodell, men hun følte seg langt utafor der hun satt.
Øystein og hun satte seg pent til bordet. Han var straks i sving med å servere Angela og Kristine, nesten uten å ense Ingvild. Det la hun merke til.
På bordet lå pizza og hurtigmat på plasttallerkener… “Silje ville blitt satt ut”, tenkte Ingvild, men sa ingenting.
Ja, la oss hilse på. Dette er Ingvild, konen til Øystein. Hun frilanser altså arbeidsledig, hermet Eirik hånlig. Og her er kjærligheten min, Angela, og venninna hennes Kristine.
Han unnlot å presentere Øystein for jentene. Heller ikke det gikk Ingvild hus forbi.
Angela er kosmetolog, informerte han stolt.
“Ikke akkurat butikkansatt, nei”, tenkte Ingvild.
Jeg jobber med skjønnhet og sminke, presenterte Angela seg. Kan gi deg rabatt hvis du vil.
Ingvild følte seg utilpass ved bordet med jentene i tynne strandkjoler.
Øystein brettet opp ermene på skjorta og begynte å grille. Ingvild ble sittende.
Prat litt, dere jenter, oppmuntret Eirik. Kristine her er frisør, kan sikkert fikse håret til Øystein så det ser litt mer moderne ut.
Slutt da, Eirik. Øystein er en kjekk mann. Kristine tilbød seg frisørtimen allerede, fniste Angela.
Kom, Angela, vi tar et bad mens vi venter på grillmaten, sa Kristine og inviterte også Ingvild.
De to så på henne med frekke smil, men Ingvild avslo. Nei takk, jeg står over. Eirik, du kunne i det minste sagt fra, da hadde jeg aldri kommet hvis jeg visste hvem som var vertinnen nå. Da Silje var her…
Vær så snill, ikke nevn den bygdejenta mer! Angela og Kristine prøver jo å være hyggelige, du oppfører deg surt, bablet Eirik.
Snakker om å være hyggelig, du! Angela sa jo rett ut at jeg ser sliten ut og vil gi meg rabatt, og Kristine flørter med mannen min! Bare så dere vet, Øystein er for gjerrig til å betale for klipp naboen vår gjør det gratis, og han er fornøyd! snerret Ingvild og gikk mot Øystein.
Øystein sto med grillspydet og stirret på de to venninnene, men så at forholdet rundt bordet var i ferd med å bikke over til skandale.
Øystein, kjør meg hjem, sa Ingvild.
Slapp av, vi har det jo koselig! prøvde han.
Det var koselig med Silje. Nå er det bare latterlig. Nok nå!
Kom igjen, Øystein. Kona di orker ikke mer, ropte Eirik og forsvant med jentene ned til bassenget.
Øystein gikk bort til Ingvild, grep henne bestemt i armen og sa strengt:
Ingvild, hva driver du med? Det går ikke an å være så usosial. Ta deg en tur i parken med naboene eller besøk moren din, guttene våre kjeder vettet av henne i sommerferien. Jeg kan bestille taxi til deg.
Hun ble rasende. Fra bassengkanten kom fnising og latter og Ingvild følte alt ble rettet mot henne. Øystein var ikke ferdig.
Ikke sikkert det er for mye forlangt å få slappe av en kveld uten surmuling. Ingvild, vi er lei hverandre. Du har blitt en gammel tante!
Er det unge jenter du vil ha, sånn som Eirik? Hvorfor har du ikke sagt at du kjenner dem fra før?
Det har jeg ikke lyst til å forklare! Ja, jeg traff Angela og Kristine med Eirik på kafé forrige uke. Hva så?
Da er alt klart for meg, svarte hun, og slo til med å tømme resten av grillmarinaden rett i skjorta hans.
Den hvite skjorta var ødelagt.
Ingvild løp ut av hyttefeltet mot bussholdeplassen langt sintere enn da hun kom. Nå skjønte hvorfor Øystein ville dra uten henne.
Hun ringte Silje for å klage og sladre om Eirik.
Hva vil du? snerret Silje.
Silje, det er Ingvild.
Ikke ring meg! Jeg orker ikke deg eller Øystein! Han… Han… Silje brast i gråt.
Ingvild forsøkte å forstå hva som hadde skjedd.
Din mann introduserte Eirik for den blonda! Nå har han forlatt meg på grunn av Øystein! Ikke si du ikke visste noe!
Ingvild måtte innrømme at mye var nytt for henne. Silje forklarte i detalj hvordan Øystein hadde introdusert Angela for Eirik, som så fort ble til forhold. Etter samtalen var de venner igjen, men bitterheten satt i.
Ingvild skjønte at noe hadde endret seg for alltid med Øystein. Tiden gikk kanskje ikke til å reparere det.
****
Hun tok taxi til moren, til den lille grenda utenfor byen. Sønnene til Ingvild var som alltid hos bestemor og lekte ute. Moren, Gerd, var hjemme og ble forfjamset da Ingvild plutselig sto i døra.
Ingvild, hva gjør du her så seint? Har det skjedd noe?
Nei, jeg er bare lei. Orker ikke huset lenger. Sommeren går, vi har ikke engang tatt ferie.
Men Øystein jobber jo. Han har fast arbeidstid. Du har det litt friere.
Akkurat, så hvorfor skal jeg alltid tilpasse meg ham? Hvorfor skal jeg bli hjemme?
Dere er jo familie, Ingvild. Hvordan kan du dra på ferie uten mannen din?
Han gjør det jo uten meg!
Gerd bød på te, og Ingvild fortalte moren alt som hadde skjedd på hytta.
Han vil ha fornyelse, mamma! Han drar på kafé med andre og lar oss være hjemme! Jeg og guttene reiser bort, vi bruker pengene fra leiligheten på oss selv nå. Planene er endret.
Gerd støttet datteren, men ba henne tenke på barna…
De la ikke merke til at guttene kom hjem.
Mamma! Hva gjør du her nå? utbrøt minstemann.
Jeg kom for å hente dere.
Hjem? Nei! protesterte barna.
Vi skal hjem, og så drar vi til tante Lena ved sjøen. Hun har mast på oss, nå tar vi oss endelig tid, sa Ingvild, og klemte dem.
Hytteopptrinnet hadde fått henne til å tenke over forholdet. Kanskje de var kommet til det uunngåelige krisepunktet.
Hun styrte med jobb og barn, Øystein med sitt. Hun hadde ikke skjønt at de var blitt fremmede for hverandre.
“Han løy til meg i dag. Neste blir vel at han drar sin vei, tar leiligheten min med i dragsuget,” tenkte Ingvild. Hun tok opp mobilen, sendte melding til naboen om utleie, og fikk forhåndsbetaling neste dag.
Denne gangen trosset hun mannen og det føltes riktig.
****
Etter “den morsomme grillkvelden” overnattet Øystein hos moren sin.
Han tilbrakte helga hjemme der, og funderte på hvordan han kunne glatte over det hele og komme seg hjem til Ingvild.
Takk, Ingvild! Du ødela hele kvelden! freste Øystein mens han prøvde å få vekk marinadeflekker på skjorta.
Ingvild tok ikke telefonen, han visste hun ville la ham koke.
Hun kommer over det, tenkte han mens han bannet over skjorta.
Tre dager senere, etter å ha gjemt seg hos moren, kom han hjem til tomt kjøleskap, tomt klesskap og en leilighet uten liv. Ingvild hadde dratt, og han fikk ingen svar.
Ingvild, hva skjer?! ropte han i telefonen.
Pappa, mamma er ikke her, svarte eldste, Henrik.
Henrik… hvor er mamma?
Vi er hos tante Lena ved sjøen. Mamma er ute og bader.
Når kommer dere hjem, da?
Vet ikke. Mamma har tatt ferie. Hun har ikke sagt noe mer. Men pappa, jeg må løpe! lød det fra Henrik.
Ja vel, svarte Øystein irritert.
****
Uka ved sjøen gikk raskt. Ingvild og guttene kom hjem blide og uthvilte. Øystein ventet i dårlig humør.
Hans frustrasjon var ikke bare over feriepengene det var også at hun hadde tatt egne valg. Og det kunne han ikke tilgi.
Hun gikk rett inn på soverommet og pakket ut uten å hilse engang. Barna hungret etter mat, nøyde seg med restene han hadde spart fra mor.
Har du noe å si meg? sa Øystein bak ryggen hennes.
Om hva da? sa Ingvild likegyldig.
Han hadde også bygd opp mye sinne på de dagene. Hun hadde aldri før tatt seg sånne friheter og brukt felleskassa alene…
Ingvild, vi sparte til oppussing. Du brukte alt på ferie!
Min leilighet. For ordens skyld, du la i fem tusen kroner, resten av de femti var mine. Så det så.
Ikke snu deg vekk! Jeg er ikke barn, du trenger ikke se så sur ut! Og hva med leiligheten?
Leier den ut, til naboens datter og mann, ferdig snakka.
Hun møtte blikket hans for første gang. Øystein var blitt tynnere på ei uke, og så ut som han kunne eksplodere.
Du skulle jo sell! Pengene går til oppussingen! Hva er dette for noe? Jeg sa ingenting da du dro på ferie uten meg, men dette er for drøyt!
Du sa det selv: Hvorfor dra med deg over alt bare fordi vi er gift?
Han ble paff over å høre sine egne ord tilbake.
Og du har ikke noe krav på alt mitt. Du forteller jo heller ikke alt om dine små eskapader. Min leilighet, mitt valg!
Vi skal iallfall dele alt likt. Jeg er ektemannen og har mine rettigheter, Øystein kjempet for å ikke heve stemmen.
Han var for gjerrig til å la leiligheten glippe.
At kona bare kunne velge å dra sin vei det var utenkelig. De hadde jo to barn sammen, mye var bra. Etter hyttefesten var det likevel vanskelig å trygle om gamle følelser. De var nesten borte, men ikke nok til å skilles.
Etter lover og regler skal vi dele men ikke min leilighet fra før vi giftet oss. Den selger jeg etter skilsmissen, sa hun rolig.
Skilsmisse? Jeg nekter! Vi har to barn, du må skjerpe deg!
Nå husker du barna, ja. Du sniker deg bort med andre damer, mens vi sitter hjemme. La Kristine lage middag til deg fremover, jeg vil leve for meg selv nå. Jeg vil også ha fornyelse akkurat som Eirik! avsluttet Ingvild. Og gikk straks for å sende inn skilsmissepapirene.
Men man må jo leve sammen en stund i påvente av oppgjør.
Først sendte Ingvild guttene til sin mor. Hun sluttet å lage middag til Øystein, så han måtte klare seg selv. For å motivere seg satte hun seg dessuten på diett akkurat som han alltid hadde mast om.
Øystein åpnet kjøleskapet flere ganger de første dagene og innså at hun mente alvor. Maten på jobb og kafé ble fort dyrt for en som telte kronene som han.
De første nettene sov han demonstrativt på balkongen, sammenkrøllet på madrassen til yngste. Men da regnet og kulda kom til Oslo, var det som å sove ute.
Han flyttet inn til moren igjen, litt slukøret. Moren hans var ikke imponer, og han la skylda på Ingvild hun hadde “slått seg løs på ferie og ødelagt alt”.
Ingvild moret seg over det sinte ansiktet hans hver gang de møttes i gangen. Hun undertrykte latteren, men kunne ikke la være å smile.
Etter en uke med nudler og en hard balkongmadrass, dro Øystein tilbake til moren mutt.
****
To uker etter hyttefesten ringte Øystein Kristine. Han følte seg nå som en fri mann, klar for livets nye pust. Han ville virkelig komme nærmere denne stilige frisøren men fikk et kaldt nei.
Vi gikk på én date, Øystein. Mer blir det ikke, svarte Kristine lett.
Hun husket godt gnien ektemann som ikke engang hadde kjøpt en rose etter festen.
Men Kristine, jeg trodde du kanskje ville invitere meg? Alt gikk litt fort der på hytta kanskje jeg kan få time til hårklipp?
Nei, det er andre planer nå, Øystein. Hvis noe endrer seg, kanskje jeg ringer. Men du er vel vant med at naboen klipper deg? smilte hun syrlig.
Han prøvde å forklare seg bort, forgjeves. Kristine ringte aldri tilbake, og interessen hennes var som blåst bort.
Slutt.
