Dette er ikke til diskusjon.
Ingrid kommer til å bo hos oss, det finnes ikke noe å diskutere, sa Øystein og la fra seg skjeen. Han hadde ikke rørt middagen alt var tydelig forberedt for en alvorlig samtale. Vi har rommet klart. Det ble jo nettopp pusset opp. Om to uker flytter datteren min inn her.
Har du glemt noe? spurte Silje, etter å ha telt til ti inni seg for ikke å eksplodere. For eksempel at vi gjorde i stand det rommet for vårt felles barn i fremtiden? Og har du også glemt at Ingrid faktisk har en mor hun burde bo hos?
Jeg husker at vi har snakket om barn, svarte Øystein bistert, og håpet tydeligvis at konas innvendinger ville ta slutt her. Men vi kan vente noen år. Du skal jo gjøre ferdig studiene dine. Og dessuten vil ikke Ingrid ha søsken. Når det gjelder moren hennes han smilte skjevt. Jeg går til barnevernet, jeg har sett for mye. Det er faktisk direkte farlig for Ingrid å bo under samme tak som henne!
Farlig? Nå må du gi deg, Øystein. Hun er tolv, ikke en liten jente lenger. Den faren handler altså om at mora hennes setter grenser og sier nei til å være ute etter klokka ti? Eller at hun må gjøre lekser før hun kan bruke mobilen eller internett? Da må jeg si at ekskona di er en helgen!
Du aner ikke, freste mannen gjennom tennene. Ingrid har vist meg blåmerker, hun har latt meg lese meldinger med trusler og skjellsord! Jeg skal ikke la min egen datter få livsgleden knekt!
Det er nettopp det du gjør nå, ved å danse etter hennes pipe.
Silje reiste seg rolig fra bordet; suppeskålen var nesten urørt. Matlysten var borte, og Øysteins stramme ansikt ga henne bare hodepine. Folk hadde advart henne: Ikke hast med giftermål! Prøv å bo sammen først, test kjærligheten… Men hun hadde jo tenkt at hun var klokere enn de fleste. Hun ville ikke la noen venninner slå henne i å gifte seg først.
Hvorfor var de så imot det? Jo, det var enkelt for Øystein var dette ekteskap nummer to. Han var femten år eldre enn henne, og hadde en datter han var helt oppslukt av. Tre små ting hver for seg, men sammen… Nesten en katastrofe.
Første to punkter var aldri noe problem. Hun likte faktisk at han var moden og hadde erfaring med familie. Og hun visste at skilsmissen hadde vært vennskapelig.
Men så var det Ingrid. Bortskjemt, forvokst og uvillig til å høre på noen. Hun hadde vokst opp hos farmor, mens foreldrene jobbet. Skilsmissen hennes foreldre var ikke så viktig Ingrid visste at pappa alltid stiller opp, også om han finner en ny kjæreste. Men mammas nye ekteskap, det var hun ikke klar for.
Ikke nok med at stefaren tok oppdragelsen på alvor. Moren hadde også byttet jobb, var mer hjemme, og støttet den nye mannen i alle regler.
Innetider, lekser og ekstraundervisning, fordi Ingrid lå bak i flere fag… Alt dette irriterte henne grenseløst, som hun helst ville tilbringe foran TV eller PC. Det irriterte så mye at hun begynte med løgner for å gjøre faren sin enda mer nervøs.
Ja, Ingrid ville bo hos faren, vel vitende om at han jobbet lange dager og hun kunne gjøre som hun ville. Silje regnet hun ikke med; hun hadde tross alt ingen planer om å høre på en stemor som bare er ni år eldre enn henne selv.
Hun var villig til å gjøre alt for å få friheten.
************
Ingrid kommer i dag. Gjør klart rommet hennes, og vær så snill, Silje ikke provoser henne! Jenta har hatt det vanskelig nok, sa Øystein og plukket ut et slips som matchet dressen. Hadde jeg visst at Anne Grethe kunne behandle barnet så dårlig for en manns skyld… men det er for sent nå.
Så du har ikke ombestemt deg? Du mener alvor når du vil hente henne hit? Silje hadde hatt et håp om at mannen hennes ikke skulle få det til. Hvem skal passe på henne? Du kommer jo ikke hjem før åtte!
Du får ta ansvaret, svarte han med et lite knis. Hun er ikke noe barn, hun klarer seg selv.
Jeg har eksamen om noen uker, du har jo selv sagt at jeg må konsentrere meg, svarte Silje tørt. Da håper jeg hun kan vaske både vinduer og gulv, for det blir hennes ære mens hun bor her.
Hun er ikke stuepike…
Ikke jeg heller, avbrøt Silje. Men bor hun her, så skal hun bidra. Du burde ta en prat med henne om hva det vil si å være familie.
************
Pappa, skal du la henne mobbe meg? Jeg får ikke en gang være ute med venninner! Kona di lar meg gjøre alt husarbeid, mens hun sløver foran TV med et stor smil.
Silje, som tilfeldigvis overhørte samtalen, smilte for seg selv. Ja, lykke til med å få henne til å gjøre noe som helst! Det skjer ikke om så himmelen faller ned.
Jeg snakker med Silje, jeg lover. Men du må prøve å finne tonen med henne, Ingrid. Jeg vet det er vanskelig for deg. Men jeg klarer ikke å passe på deg hele tiden. Prøv å bli kjent med Silje, vis henne hvilken flott jente du er.
Ja, jeg får vel prøve, svarte Ingrid motvillig, vel vitende om at pappa ikke kom til å gi seg. Forresten, stemmer det at du har kjøpt bil til henne?
Ja, og?
Ingenting! Du sa du ikke hadde råd til å sende meg på språkreise til utlandet i sommer. Det har jeg drømt om så lenge!
Du kan uansett ikke reise alene, jenta mi, du er tolv år. Når jeg har ferie, kan vi dra sammen, hele famlien.
Men jeg vil ikke reise med hele familien! Du liker meg ikke engang. Hvorfor tok du meg fra mamma? Kona di synes jeg bare er i veien og du er alltid opptatt…
Lenger orket ikke Silje høre. Hun visste godt at Ingrid kom til å få viljen sin, uansett. Ikke bare når det gjaldt reiser. Den smarte jenta hadde allerede funnet ut hvordan hun kunne presse vekk alle som tok oppmerksomheten og pengene til faren. Og hun kom sikkert til å klare det igjen.
Silje hadde fått nok av kjeft fra både mann og barn, og hun hadde tatt en beslutning: én krangel til, og hun skulle gå fra ham. Og før hun dro, ville hun bryte Illgunns triumf litt ved å fortelle at Øystein uansett måtte betale barnebidrag.
************
Silje fikk rett kvelden startet i et kaos av klager. Hun hørte og sa rolig at hun nå ville ha skilsmisse.
Jeg vil ha fred. Ikke et eneste urettmessig ord mer. Jeg advarte deg, Øystein, om at det å ettergi datteren din på alt var en dårlig idé, sa hun mens hun så Ninas (Ingrids) seierstryne. Og du, Ingrid, ikke gled deg for mye. Alt kan forandre seg. For eksempel kunne jeg ha stilt faren din et ultimatum: Hvis han vil ha kontakt med vårt kommende barn, hun la hånda på magen, må du flytte til moren din igjen. Eller noe sånt.
Ingrid sto målløs, Øystein skjønte knapt hva som skjedde, mens Silje tok kofferten og forlot leiligheten. Hun var ikke gravid, hun ville bare sette både jente og mann på plass. Og lære Øystein at han virkelig ikke forstår seg på barn …
