Da min datter fikk sitt sjuende barn, innså jeg at tålmodigheten min var slutt!

De siste 20 årene har jeg bodd sammen med datteren min og hennes ektemann, men jeg orker ikke mer nå.
Jeg er 65 år gammel og bestemor til sju barnebarn. Mange ville sikkert misunne meg, og jeg hadde kanskje selv kalt det en stor glede, om det ikke var for at jeg hele tiden må passe på dem og høre på all støyen deres. Datteren min virker ikke engang klar over hvor mange barn hun har…
Da mitt sjette barnebarn, Ingrid, ble født, satte jeg meg ned for en alvorlig samtale med Ester. Jeg trodde faktisk ikke jeg måtte diskutere prevensjon med min 35 år gamle datter. Men da de bestemte seg for å få det sjuende barnet, begynte jeg å føle meg svimmel. Vi har bare fem soverom i huset, og nå bor det ni personer her.
Ester har vært heldig jeg og mannen min jobbet hele livet, bygde større hus og kjøpte litt mark her i nærheten av Hamar. Nå jobber svigersønnen min på denne jorda og kaller seg bonde. Ester hjelper ham med alt, og jeg står på kjøkkenet dagen lang og lager mat til hele skoleklassen. Barna vokser og spiser mer, og ingen vil ha middagsrester alt må være ferskt laget.
Da barnebarn nummer seks kom til verden, håpet jeg at Ester ville få mer forståelse for meg, og at jeg i det minste skulle få litt tid til å slappe av uten gråtende unger og bleieskift på rappen, men alt gikk galt igjen.
Jeg har hele tiden hatt kontakt med min bror Olav som bor alene i Trondheim etter at hans datter flyttet til utlandet.
En kveld ba han meg komme på besøk, fordi helsa svikter. Selvfølgelig bekymret jeg meg for ham, men innerst inne var jeg glad for å slippe unna det hektiske livet hjemme. Nå føler Olav seg bedre, og jeg er usikker på om jeg klarer å reise hjem etter denne ferien der venter skrikende barn igjen. Med tiden hos broren min har jeg fått kjenne på hvor mye jeg savner å lese bøker, høre på musikk og se filmer. Endelig får jeg nyte alderdommen, i stedet for å vente på at barnebarna skal vokse opp. Men jeg vet ikke hvordan jeg skal fortelle dette til familien min…
Nå ringer Ester og ber meg komme hjem med det samme, fordi hun ikke klarer seg alene. Hva skal jeg gjøre?