Men det er jo ikke min sønn. Det er sønnen til naboen min, Karen. Mannen din pleide å stikke innom henne ofte før, og nå bærer hun barnet hans. Rødhåret og fregnete, akkurat som faren DNA-test er det ikke engang behov for.
Og hva vil du med meg? Min mann er nylig borte, jeg har ingen anelse hvem han har vært sammen med
Ja, den Karen har også gått bort nå.
Tora luker i grønnsakshagen da hun hører noen rope på gårdsplassen. Hun tørker svetten av panna og går ut til grinda. Der står en ukjent kvinne.
Hei, Tora! Jeg har noe å snakke med deg om.
Hei. Kom nå inn når du først har kommet
Tora inviterer kvinnen inn, setter på vann til kaffe. Hva kan egentlig dette gjelde?
Jeg heter Nina. Vi kjenner ikke hverandre personlig, men folk har snakket og opplyst meg Jeg går rett på sak. Din avdøde mann har en sønn, Mikael, tre år gammel.
Tora ser overrasket på kvinnen. Hun syns Nina er altfor gammel til å være barnets mor
Men det er jo ikke min sønn, sier jeg. Det er Karen sin. Mannen din var mye hos henne, og så ble det slik. Han er like rød i håret og fregnete som faren hvorfor ta noen test.
Og hvorfor tar du dette med meg? Mannen min døde nylig, jeg vet ikke hvem han har vært med engang
Ja, Karen døde også akkurat. Fikk lungebetennelse og der gikk det dårlig. Gutten er foreldreløs nå.
Karen hadde ingen familie her, kom flyttende, jobbet på nærbutikken
Stakkars gutt, nå venter vel barnehjemmet
Men jeg har jo mine egne barn, to døtre jeg fikk lovlig gift. Foreslår du virkelig at jeg skal ta til meg denne ungen? Du har frekkhet nok til å komme til kona og be henne ta til seg et uekte barn
Jo, men han er faktisk broren til døtrene dine det er jo familie tross alt Gutten er snill og god, kjælen Han ligger på sykehus nå, de ordner papirer
Ikke forsøk å lure opp medfølelsen min. Himmelen vet hvor mange barn min mann etterlot seg skal jeg oppdra dem alle?
Du får vurdere det. Jeg måtte bare si ifra.
Nina går. Tora heller kaffe i koppen og setter seg tankefull
***
Tora ble kjent med Jørgen rett etter hun fikk sitt fagbrev. Hun feiret med venninner, og guttene kom bort til dem.
Jørgen skilte seg ut med sitt flammende røde hår og fregner over hele ansiktet.
Blid, rampete, leste dikt, fortalte vitser. Han fulgte henne hjem.
Så var de gift.
De flyttet inn til bestemoren hennes, som etterhvert døde og lot dem arve huset. Først kom lille Ingrid, og to år etter fulgte Elin. De levde nøkternt, det var aldri nok penger.
Jørgen begynte å drikke. Uansett hvor mye Tora jobbet mot det, nyttet det lite. Han kunne forsvinne flere dager. Mistet jobben, selvfølgelig. Tora måtte ha to jobber.
Hun bestemte seg for å skille seg.
Hun hadde tenkt å ta jentene med til byen. Tanta hadde lenge ropt på dem, der kunne hun få jobb det skulle nok gå bra.
Så ble Jørgen påkjørt i fylla. Dødelig.
Tora gråt over kista, samme gjorde jentene. Det var jo pappa
Og nå plutselig viser det seg at han har fått barn på si
Den eldste dattera, Ingrid, kommer inn døra. Høy, slank og rødhåret som pappa.
Mamma, har vi noe å spise? Skal på kino med jentene, men er skrubbsulten! Hvorfor er du så stille?
Jeg sitter bare og fordøyer nyheter. Jeg har akkurat fått vite at faren din har en sønn på tre år et annet sted. Moren hans døde nå, og gutten skal på barnehjem. De foreslår at jeg skal ta ham til meg
Jøss Det var litt av en beskjed Hvem er moren? Kjenner du henne?
Nei, hun var ikke herfra. Karen het hun, mer vet jeg ikke
Hva vil du gjøre? Har han ingen slekt igjen? Hvor er gutten nå?
Ingen visst. Han er på sykehuset nå, de gjør klar papirer Han er rød i håret, lik sin far Her, ta deg litt kokt potet og pølse.
Ingrid kaster seg over maten. Elin kommer også, slår seg ned. Tora ser på jentene og smiler. Like rødhårede begge to Gener altså
Neste dag sier Ingrid:
Mamma, Elin og jeg dro til sykehuset Vi så broren vår. Han er så søt og lubben. Han ligner på oss skikkelig rødtopptroll Han gråt, han ville til mammaen sin
Vi tok med eple og en appelsin til ham, han sto i sengen og rakk ut hendene Sykepleieren lot oss leke med ham litt. Mamma, kan vi ikke ta ham hjem? Han er jo broren vår
Tora blir irritert på dattera.
Nå holder du opp! Faren din var utro, og jeg skal rydde opp? Jeg har vel nok å styr med Lett å si: hent ham hit
Folk adopterer fremmede barn, men dette er jo vår egen bror Det er ikke hans skyld det som skjedde. Har du ikke hørt: barn kan ikke lastes for sine foreldres synder!
Hvordan skal vi mette enda en munn? Jeg jobber livet av meg, dyrker grønnsaker på jordet for å selge, sliter dag og natt, og så vil du ha ham på min rygg?
Du skal jo begynne å studere neste år, Elin vokser til, hun trenger ditt og datt
Men hvis du får omsorgsansvar, får du støtte fra staten Du er da et medmenneske, mamma det er jo synd på gutten! Pappa gjorde galt, men gutten er bror vår
Tora er sint på både mannen og datteren. Godt funnet på, å henge et fremmed barn om halsen på henne
Hun bestemmer seg for å se gutten. Neste dag drar hun til sykehuset.
Hei, hvor ligger Mikael, tre år, klar for barnehjem? spør hun sykepleieren.
Og hvem er du, egentlig? Hva vil du?
Jeg vil bare se ham. Han er sønnen til min mann. Med en annen kvinne Det har bare blitt sånn
Javel. I går var døtrene dine her. De lekte litt med ham selv om vi egentlig ikke får Han gråt etterpå, ropte på mammaen sin
Jeg skal ikke gjøre noe, se på ham bare ett minutt
Ja, gå og se da
Tora åpner døra og blir stående. Liten og rødhåret en kopi av faren.
Flammede krøller, blå øyne. Veldig søt gutt. Han sitter og leker med klosser. Ser henne og smiler.
Tante Hvor er mamma? Ma-ma?
Mamma er borte, Mikael
Vil hjem
Og så gråter han sårt. Hjertet til Tora klemmer seg sammen. Hun går bort og løfter ham opp.
Du kommer bare til å gå, og jeg må høre ham skrike! Hva er det du gjør?! Sett ham ned med en gang! roper sykepleieren.
Ikke gråt, Mikael
Tora stryker ham over håret og tørker bort tårer.
Ta med meg Jeg er sulten, og her er det ingen å leke med
Jeg lover, Mikael Jeg kommer tilbake. Du må ikke gråte mer, hører du?
Tora går fra sykehuset med beslutningen tatt hun skal ta med seg gutten. All sinne har forsvunnet etter å ha sett det ulykkelige, hjelpeløse barnet som minnet så sterkt om hennes egne jenter.
***
Femten år har gått.
Mikael skal reise til byen for å studere. Lillebroren er blitt stor Årene har gått utrolig fort.
Ring meg, gutten min, kom ofte hjem Jeg får litt vondt i hjertet. Det er mørke tider nå.
Mamma, det går bra! Jeg lover å ikke skuffe deg! To år på yrkesskolen går fort!
Etterpå er det bare å jobbe. Lars Johansen sier onkelen hans betaler godt på verkstedet, og jeg kan jo skru biler og fikk jo nå mekker-diplom!
Dyktige gutten min, Tora stryker hånden gjennom de røde uregjerlige krøllene
***
Livet er som en smal sti gjennom skogen den kan føre oss til helt uventede steder.
Tora trodde skjebnen sendte henne en ny prøvelse, et nytt kors, enda en vond opplevelse etter sviket til mannen.
Men bak tornene av sorg lå det et skjørt frø en gutt som ikke kunne klandres for annet enn at han ble født.
Noen ganger ser hjertet det øynene ikke fanger opp.
Det så ikke et fremmed barns blod i Mikael, men en ensom sjel som lengtet etter varme.
Det hørte ikke ropet fra et fremmed barn, men et stille hjertesukk: Mamma.
Og Tora, på tross av logikk, frykt og tretthet, rakte ut hendene.
Årene har vist at godhet ikke er et offer, men en gave. Mikael ble ikke en munn for mye, men den som hentet vann fra brønnen mens Tora lukte i hagen.
Han var den som kunne få søstrene til å le, også når alt føltes tungt. Han som vokste opp og sa: Takk, mamma, og i de ordene lå hele universet.
