I dag var jeg vitne til noe som rørte meg dypt, og jeg må skrive det ned. Jeg satt på bussen, en lokalrute mellom Sandvika og sentrum, og så noe jeg kommer til å huske lenge.
En eldre dame, sikkert nærmere åtti, steg på bussen med sakte skritt. Hun fant frem et lite tørkle (og inni det hadde hun selvsagt noen sedler og mynter), telte nøyaktig opp rett beløp og ba sjåføren pent om å stoppe ved butikken neste holdeplass. Som vanlig stanset han, og bestemoren rakte ham pengene og sa:
Tusen takk, gutten min.
Men sjåføren tok ikke imot betalingen! Han fant frem lommeboken sin og sa at han ville være tilbake om tre minutter. Så sprang han bort til nærbutikken. Etter noen minutter kom han tilbake med fire liter melk og fløte, brød, spaghetti og litt kjøtt. Dette bar han bort til den gamle damen. Hun ville ikke ta imot, og sa:
Nei, det går bra, pensjonen min rekker til brød og sånt.
Men han smilte bare og sa:
Hvis du ikke tar imot, så går det rett i søpla.
Da begynte hun å gråte, takket ham med ord og blikk, og ønsket ham alt godt for livet Sjåføren steg rolig tilbake i bussen. Med det samme begynte en dame i førtiårene å irritere seg:
Var det virkelig verdt å bruke penger og kaste bort tiden vår bare for et takk?
Sjåføren snudde seg mot henne, åpnet døren og ba henne stige av med ordene:
Det er på grunn av folk som deg at eldre folk tror alle unge er respektløse, fordi dere ikke klarer å lære barna deres annet enn hykleri og grådighet!
Hun gikk av bussen rød som en tomat! For en type! Jeg håper det finnes flere slike mennesker her i Norge.
Press «Like» and get the best posts on Facebook ↓
