Elskerinnen til mannen min
Ingrid sitter i bilen og stirrer på skjermen til GPS-en. Alt stemmer, hun har kommet til riktig adresse. Nå gjelder det bare å samle mot, og gjøre det hun har tenkt. Hun trekker pusten dypt, tar av seg bilbeltet og klatrer bestemt ut av bilen. Hun går et stykke, rundt femti meter, og stopper foran inngangen til en liten kafé. «Kaffehjørnet» står det med snirklete bokstaver på skiltet. «For et navn nærmest idyllisk,» tenker Ingrid for seg selv. Hun skal snart gå inn dit. Men akkurat i det hun skal åpne døren, viker viljen hennes, og hun vurderer å bare droppe alt, hoppe inn i bilen og kjøre langt vekk. Men nei, hun må gjennomføre. Ingrid er ikke typen som gir opp.
Hun drar i dørhåndtaket og trår inn. Nå kommer det store øyeblikket der hun venter å se HENNE elskerinnen til mannen hennes, hun som har ødelagt familieidyllen. Hva vet hun egentlig om denne jenta? Ikke mye, annet enn at mannen hennes omtaler henne som «Katten», og at hun jobber her som servitør. Ingrid finner seg en plass ved vinduet og venter på å bli betjent. Og der servitøren kommer. Det er definitivt henne! Hun kjenner igjen ansiktet fra et bilde hun har sett i smug. Nå kommer jenta rett mot henne. Sekundene føles som en evighet, tankene raser gjennom hodet og danner en indre storm.
Hei, og velkommen! sier servitøren blidt, og Ingrid kaster et blikk på navneskiltet hennes. «Kari». Aha, så hun heter Kari. Ikke faen så originalt, tenker Ingrid sarkastisk, at mannen hennes kaller henne Katten Kari, uvitende om dramaet i gjestens hode, fortsetter:
Vil du se menyen? Bare gi beskjed når du er klar.
Ingrid svarer med sitt mest bedårende smil, mens hun studerer Kari nøye, som om hun studerer en sjelden insektart under mikroskop. Hvordan endte hun her, ansikt til ansikt med kvinnensom har tatt mannen hennes? Det er en lang historie.
I ti år har Ingrid vært gift med Oskar. Hun trodde, i hvert fall til nylig, at hun var lykkelig gift. De har en datter sammen, Sofie, på åtte. Oskar forguder datteren, kjøper dukker, gaver og små godbiter i ett sett. Hver gang Ingrid sukker og spør om det trengtes enda en leke, bare trekker han på skuldrene. Sofie er minst like glad i pappaen sin, kanskje mer enn i Ingrid, men Ingrid bærer ikke nag hun vet, som psykolog og familieterapeut, hvor viktig farskjærlighet er for en jente.
Dessuten snakker Ingrid bestandig rolig med Oskar om problemer som kan oppstå, så de har aldri tunge krangler. De lever et helt gjennomsnittlig A4-liv. Borettslagsleilighet, bil og en liten hytte i Hurdal.
Så, som lyn fra klar himmel: elskerinne!
Ingrid oppdager affæren ved et uhell. For noen dager siden står Oskar i dusjen da telefonen hans ringer. Han roper:
Nå ringer sikkert pappa! Kan du ta den? Jeg er opptatt!
Ingrid har aldri tatt telefonen hans før, men ettersom han spør selv, kjenner hun det er greit. På nattbordet blinker mobilen. Men det er ikke svigerfar som ringer. Det er en videosamtale, fra «Katten». På skjermen: et bilde av en fremmed ung kvinne i armkroken til Oskar. Ingrid mister nesten pusten. Hun vet ikke om hun skal svare eller bare rømme ut. Men samtalen varer ikke lenge, og snart plinger en melding inn: «Oskar, jeg jobber 2/2 fra mandag. Ta turen til Kaffehjørnet etter jobb, jeg har lyst til å servere deg signaturkaffen min. Savner deg». Flere emojis følger.
Ingrid trekker hånden fra telefonen som om den er en hoggorm. Hun vil egentlig ikke tro det hun ser, men det er ikke noe å tolke feil her: «Katten» tett inntil hennes egen mann, og det i både bilde og tekst. Nå stormer tankene: Hvor lenge har dette pågått? Er det alvor? Uansett det er et sjokk.
Oskar kommer ut fra badet og spør hvem som ringte. Ingrid sier bare: «Rakk ikke å ta den.» Så skylder hun på hodepine og sier hun må på apoteket. Hun går faktisk ikke til apoteket, men setter seg på en benk i parken og prøver å tenke klart. Hun ransaker hele ekteskapet, men finner ikke noen sprekker der utroskap kunne krype inn. Men hun kan ikke overse det; Ingrid er ikke typen til å stikke hodet i sanden. Skandale er heller ikke hennes stil hun vil snakke rolig, veie alle valg, selv om de virker tunge.
Hun har lyst til å spørre Oskar rett ut om «Katten», men orker ikke forklare hvordan hun oppdaget det. Hun må tenke ut noe bedre.
Tankene avbrytes da hun kjenner at jubileet deres nærmer seg ti års bryllupsdag. Alt skulle feires i hyggelig lag, Sofie har gledet seg, tegnet en plakat for dem. Men hvordan kan Ingrid feire etter dette? Hun føler seg slått ut. Tankene om å be Oskar flytte straks kommer, men så husker hun Sofie. Hva skjer med henne om foreldrene går fra hverandre? Hvordan skal de løse boliglånet? Hva sier man til foreldrene? Og ikke minst Ingrid elsker jo fortsatt Oskar. Nå kjenner hun virkelig hodepinen komme.
Men så slår det henne: Hun vet hvor «Katten» jobber og har til og med sett arbeidstiden på mobilen. Kanskje hun skal gå til kaféen og se denne Kari med egne øyne? Kanskje til og med snakke med henne?
De neste dagene sover Ingrid nesten ikke. Hun later som alt er fint, men både Oskar og Sofie merker at hun er sliten. Hun skylder på travle dager som psykolog at arbeidsdagen var ekstra krevende. Sofie gir henne klemmer, Oskar ser spørrende på henne.
Til slutt, etter noen nesten søvnløse netter, bestemmer Ingrid seg: Hun må møte denne Kari ansikt til ansikt.
***
Jeg tar en latte og en dessert. Hva anbefaler du? spør Ingrid.
Honningkaken vår er populær, svarer Kari.
Da tar jeg den, sier Ingrid.
Da «elskerinnen til mannen hennes» kommer tilbake med bestillingen, er det nesten ingen mennesker der. Ikke så rart, klokka er elleve. Ingrid har med vilje valgt et tidspunkt der hun kan prate litt uten for mye folk. Etter en stund kommer Kari tilbake:
Så du spiste nesten ikke av kaken. Smakte den ikke? Vil du ha noe annet?
Nei, det er ikke maten. Jeg har bare ikke matlyst. Tankene er andre steder nå.
Beklager hvis jeg forstyrrer.
Nei, du forstyrrer ikke, Kari. Jeg lurer bare på en ting Hva ville du gjort om du måtte velge spise ferdig kaken, eller søke om skilsmisse? Ingrid ser utfordrende på Kari.
Kari ser urolig ut. Denne kunden virker litt ustabil.
Jeg har aldri hatt et slikt valg…
Men hvis du måtte velge tenk om du fikk vite at mannen din var utro.
Kari svarer ikke, bare betrakter Ingrid, og Ingrid skjønner at hun bør endre tema.
Har du jobbet her lenge?
Snart ett år, sier Kari forsiktig.
Er du student?
Ja, svarer hun, stadig litt mistenksom.
Hva studerer du?
Jeg går på Universitetet i Oslo. Kreativ linje.
Interessant. Har du god fantasi, da?
Det kan du vel si, sier Kari.
Kunne du f.eks. spilt rollen til en sviktet kone eller elskerinne? Følt hvordan de har det?
Stillheten blir trykkende. Kari ser virkelig ukomfortabel ut. Ingrid innser plutselig at det kanskje var en tabbe å komme. Hva oppnår hun egentlig, annet enn å plage seg selv? Hun har sett Kari. Hva nå? Skal hun velte kaffekoppen eller dra henne i håret? Hun sukker og sier stille:
Kan jeg få regningen?
Da Kari kommer tilbake, er Ingrid vekk. På duken ligger det penger med rause driks, nesten 100 kroner ekstra. Kari kikker ut vinduet og sukker tungt.
***
Ingrid tar avgjørelsen sin i kaféen: Hun skal markere jubileet som planlagt. Hun vil ikke ødelegge for Sofie, som har gledet seg. Når dagen er over, skal hun snakke med Oskar.
Den store kvelden kommer. De sitter på sitt faste favorittsted, Oskar, Sofie og Ingrid. Ti års ekteskap. Tinnbryllup? Trebryllup? Kanskje glassbryllup «For ekteskapet mitt føles skjørt som glass nå», tenker Ingrid. Når middagen nærmer seg slutten, blunker Oskar lurt til Sofie:
Hva er vel en feiring uten kake?
Sofie hopper i været: Jeg vil ha det største stykket!
Oskar gir et lite signal. Kaken bæres inn og Ingrid får seg et sjokk. Det er Kari, «Katten», selveste elskerinnen, som setter kaken foran dem. Oskar smiler varmt til henne, og vender seg mot Ingrid.
Gratulerer med dagen, kjære. Denne kaken er til deg.
En aktivitetsleder henter Sofie for å leke utenfor. Ingrid sitter målløs. Da tar Oskar ordet.
Jeg skjønner at du kjenner Kari allerede.
Kari nikker høflig mot Ingrid.
Kjære, dette var bare en spøk, sier Oskar, en ikke spesielt vellykket en kanskje, men ment i beste mening. Jeg kjøpte en tjeneste av et byrå, som lager spesielle jubileumsgaver. Dette skulle liksom være en «affære». Men du har vist en sånn ro og verdighet at jeg tar av meg hatten! Så heldig jeg er!
Skal jeg tolke det dit hen at du ikke har en elskerinne? spør Ingrid.
Nei, selvfølgelig ikke! smiler Oskar.
Og Kari er bare en skuespiller?
Jeg er under utdanning, skyter Kari inn. Jobber i kaféen og tar ekstrajobber via byrået. Ingrid, du var så verdig. Noen skriker og slenger kaffe på meg eller banner meg huden full. Men du bare snakket rolig og ga meg driks!
Jeg… jeg har ikke ord, sier Ingrid lamslått. Synes du dette er morsomt, Oskar? Var det passende? Stemmen hennes brister og hun hever den. Hvorfor gjør du dette mot meg?
Kari skal til å snike seg vekk, men Ingrid stopper henne med en gest. For første gang ser Oskar kona eksplodere i sinne. Hun, som alltid er balansert, slipper følelsene løs.
Har du peiling på hvordan jeg har hatt det de siste dagene? Tenkte du gjennom det her før jubileet vårt?
Du er alltid så kontrollert kanskje litt kjedelig til og med. Jeg tenkte vi trengte litt «krydder». Jeg ser nå at det var idiotisk. Unnskyld, sier Oskar.
Ingrid er rød av raseri. Kari benytter en anledning til å forsvinne.
«Krydder», vil du ha? Slik får du det! utbryter Ingrid, tar den flotte kaken og lempet den rett i ansiktet på ham. Der har du alt på en gang!
Oskar tørker glasur vekk fra fjeset.
Er du helt gal, eller?
Nei, kjære deg, svarer Ingrid søtt, jeg bare krydrer forholdet litt! Hun reiser seg og går bestemt mot utgangen.
Hva er det egentlig med deg? roper Oskar etter henne. Jeg var jo ikke utro!
Ingrid snur seg og smiler lurt: Det hadde vært bedre!
Så går hun mot Sofie, tar hånden hennes og de forlater kafeen sammen. Ute trekker hun inn den friske kveldsluften og begynner å le.
Mamma, hva er det? Hva er det som er så morsomt?
Ingenting, lille venn. Jeg bare kom til å tenke på en artig vits.
Kan jeg få høre?
Selvfølgelig, men først må vi ha en liten prat. Forstår du, vi må bo litt for oss selv en periode…
Bo borte fra pappa? For alltid? spør Sofie stille.
Vi får se, svarer Ingrid ærlig. Tiden vil vise. Er du med meg? Sofie nikker rolig.
Så går de sammen videre nedover den norske kveldsgaten.
