Servitøren spratt bort og tilbød seg å hente kattungen. Men den nesten to meter høye mannen løftet den gråtende, lodne bylten opp og satte den på nabostolen:
En tallerken til min kattevenn! Og det beste kjøttet!
Vi tar på oss noe dristig i kveld, noe som de unge alver ville valgt, og går til byens dyreste restaurant. For å vise oss fram og se hva slags menn som finnes der
Slik uttalte en av de tre venninnene seg rektor ved en prestisjefylt, privat videregående skole som få hadde råd til å sende barna til. En slik jobb forpliktet, så gjennomtenkte ord kom alltid som perler på en snor.
Disse alvene hadde fylt trettifem. Etter egne ord var det den perfekte alder for korte skjørt og bluser som fremhevet mer enn de skjulte. Dype utringninger, plettfri sminke full rustning.
Restauranten passet anledningen: overdådig, snobbete, og svimlende dyr. Men det var ingen sak for dem de bestilte bord, slappet av, og straks skjøt de spydige blikk mot ivrige menn og sure motpartnere.
Samtalene dreide seg om det viktigste menn. Drømmer, forventninger, og lister av krav. Alle ventet på sin egen drømmeprins: høy, veltrent, sjarmerende og med solid økonomi. Han skulle bære dem på hendene, oppfylle alle ønsker, aldri skravle i vei eller mase om oppvask, og aller helst hadde han adelige røtter.
Men ikke sånne som de der
Venninnene kastet et sideblikk på en trio av høylytte, småfete, halvsnauede menn. På deres bord sto øl, potetgull og stappfulle fat med biff, samt diskusjoner om fotball og laksefiske. Latteren rungende ærlig mellom veggene.
Forferdelig.
Så vulgært.
Æsj.
Dommeren var enstemmig: ustelte, ufølsomme, blottet for adel, og totalt uegnede for så elegante kvinner. Men da snudde alt.
Inn kom Han mannen som akkurat hadde parkert sin blodrøde Ferrari utenfor.
Grev Ulrik Bernhoft av Byneset! proklamerte servitøren med teatralsk stemme.
Venninnene strammet seg opp, som jakthunder som hadde fått ferten.
Høy, veltrent, med edel gråskjegg i kinnene, og dressen satt som støpt. Mansjetter av diamanter og en blendende hvit skjorte.
Herlighet
Fantastisk
Mmmm
Utringningene lente seg dypere fram, blikkene ble dyrisk hengivende.
For en mann, mumlet én.
Grev, kjekkas og millionær, sukket den andre. Jeg har alltid drømt om Maldivene siden jeg var liten!
Den tredje sa ingenting, men øynene sa alt.
Før ti minutter var gått, fikk damene invitasjon til grevens bord. De reiste seg overlegent og betraktet misbilligende resten av gjestene, særlig trioen med øl.
Grev Ulrik var utsøkt: en mester i sosialt samvær, glitrende anekdoter om gammelt slektstre, herregårder og eksklusive kunstsamlinger. Spenningen mellom damene steg de skjønte at bare én ville få bli med videre.
Et øyeblikk av harmoni fat med hummer, fjell av skalldyr, og årgangsvin til tusenvis av kroner. Venninnene kastet lange, bølgende blikk mot greven, og drømte om alt annet enn restaurantens vegger. Kinnene glødet, de skinte som stjerner.
Greven var i støtet lo, fortalte fra det gode selskap, og kvinners verdensbilde smuldret: hvor de skulle siden var nå irrelevant.
Kjøkkenlukten drev ut i den lille bakhagen, hvor en liten grå kattunge drev rundt med vinden. Tynn og sulten sneik den seg mellom bordene og satte seg ved grevens sko.
Forgjeves.
Grevens ansikt vrengte seg i avsky.
Han sparket kattungen så den falt, og slo mot bordbenet der trioen med øl og chips satt. Stillheten ble tung som vinternatt.
Jeg hater slike skabbete skapninger, tordnet greven. Hjemme hos meg finnes bare rasedyr og travhester!
Servitøren krøp til korset:
Vi ordner opp, unnskyld!
Men den høyreiste mannen fra trioen rørte på seg. Nærmere to meter, ansiktet rødglødende, neven knyttet. Kompisene holdt han igjen.
Uten et ord løftet han forsiktig katten opp i stolen.
En tallerken til min lodne venn! ropte han. Det beste kjøttet. Med én gang!
Servitøren ble kritthvit og stormet mot kjøkkenet. Applaus fylte hele salen.
En av alvene gikk målrettet bort til kjempen og sa:
Flytt deg. Og ta en whisky til damen.
Greven stivnet.
Minuttet etter ble de to andre venninnene med ved bordet, og sendte greven et blikk fullt av forakt.
Ingen dro hjem sammen. Én gruppe, én mann, én kvinne, og én grå kattunge forlot restauranten sammen.
Tiden gikk. Den første venninnen giftet seg med kjempen, sjefen for et stort investeringsselskap. De andre to ble kone til hans venner, kjente advokater. Tre bryllup, samme dag.
Nå har tidligere alver annerledes liv bleier, vaskekluter, og middag på grytene. Døtrene deres kom nærmest samtidig.
For å komme seg ut, sender de mennene på fotballkamp eller fisketur, hyrer barnevakt, og samles igjen for å drømme sammen, og snakke om menn.
Og grev Ulrik Bernhoft av Byneset? Året etter ble han arrestert. En skandale uten like, giftig sjarlatan, ekspert på å lure naive kvinner.
Men det rørte ikke ekte menn.
Jeg snakker om de tre med mage, skallende panner, uten glamour, men med ett virkelig adelig hjerte.
Slik var det.
Ellers blir det aldri noe.
