Jeg er tjueåtte år gammel. Kanskje er jeg den mest godtroende kvinnen i hele landet, for inntil nylig trodde jeg familien min var i balanse. Men jeg tok feil Mannen min viste seg å være en sviker, selvsentrert og kald. Jeg klarer fortsatt ikke å forstå at han faktisk gjorde dette mot meg.
Vi har kjent hverandre i ti år, hvorav seks som ektefeller. Han heter Eirik, alltid så varm og omsorgsfull. Han sørget for både meg og barna våre. Vi har en sønn, Olav, og en datter, Ingrid. Med mye støtte fra meg klarte han å starte sitt eget firma, som faktisk ga oss gode inntekter.
Jeg jobbet som butikkmedarbeider, og nylig åpnet jeg min egen nettbutikk med klær. Så når Ingrid er i barnehagen og Olav sover sin dype drøm, sitter jeg foran skjermen og tjener mine kroner.
Vekten min har alltid ligget rundt femtifire kilo. Etter fødselen av vårt andre barn la jeg plutselig på meg tyve kilo. Først trodde jeg at hverdagen med to smårollinger skulle hjelpe meg å gå ned igjen. Men slik gikk det ikke. Jeg bestemte meg derfor for å gjøre noe: Jeg spiste riktig, trente, drakk uendelige glass med vann, sluttet med boller og brød. Men ingenting skjeddevekten sto støtt. Det plaget meg mye, og jeg begynte å få store komplekser.
Etter fødselen ville jeg ikke lenger se meg selv i speilet. Den kvinnelige utstrålingen var borte, og Eirik endret seg også. Han sluttet å kysse og holde rundt meg. Jeg snakker ikke en gang om alt det andre. Jeg kan faktisk ikke huske sist vi snakket om noe annet enn hvem som skulle hente Ingrid i barnehagen eller hva Olav ville ha til kveldsmat.
Jeg husker at jeg følte meg mye tryggere og vakrere før jeg ble mor. Nå synes jeg det er ubehagelig å møte blikket mitt i vinduet på kaffebaren. Jeg skjønner at forholdet vårt har blitt dårligere på grunn av dette. Jeg bestemte meg for å gjøre noe. En grå ettermiddag ville jeg overraske Eirik. Jeg bestemte meg for å ta med lunsj til ham på kontoret. Jeg sto forsiktig utenfor døren hans og hørte følgende:
“Kjære, ikke stress, jeg kommer til deg etter jobb. Jeg har sagt til kona at jeg har altfor mange papirer. Hun aner ikke at du finnes!”
Jeg gikk ikke inn. Bare snudde meg og gikk, som i sirkel gjennom en evigvarende kveldsskygge.
Forstår han virkelig ikke? Jeg gikk opp i vekt fordi jeg bar fram våre barn. Han er heller ikke perfekt, men han ser bare mine feil. Han har fått litt mage selv også.
Jeg begynte å lure påtror mannen min virkelig jeg er dum i tillegg?
Jeg klarte ikke si til Eirik at jeg visste alt. Hva skal jeg gjøre? Skaffe advokat og søke om skilsmisse? Hva med barna? Skal jeg late som alt er som før? Jeg tror ikke jeg orker det.
For øyeblikket bestemte jeg meg for å ta vare på meg selv. Jeg har meldt meg inn på et treningssenter. Først skal jeg vise mannen min hvem det egentlig var han mistet. Så får vi se.
Press «Like» and get the best posts on Facebook ↓
