Jeg må innrømme at jeg er utrolig heldig som har en ektemann. Han er nærmest drømmemannen for meg! Men, det finnes jo ingen mennesker som er helt perfekte det har jeg for lengst innsett. Min mann har én liten svakhet: Han er altfor sosial, utadvendt og alltid så hyggelig mot alle. Noen vil kanskje si at det ikke er noen stor sak, men
Erik er venn med andre kvinner. Selv om han ikke skjuler meldinger for meg og alt han skriver virker ganske uskyldig, så er jeg ikke begeistret for det. I flere år nå har han holdt kontakt med en tidligere kollega. Ingrid giftet seg for lenge siden, og flyttet ut av landet med mannen sin, men hun forsvant aldri helt ut av livene våre. Hun er fortsatt en del av hverdagen vår navnet hennes dukker stadig opp hjemme hos oss.
Hvis noe spesielt skjer på jobben eller om han opplever noe unikt på reise, er det to kvinner som får vite det først: Jeg og hans tidligere kollega. Når han skal ta store beslutninger, rådfører han seg ikke bare med meg, men også med henne. Erik snakker om alt mulig med Ingrid. Av og til diskuterer han til og med ting med henne som egentlig bare angår oss to! Dette gjør meg opprørt.
Men igjen han er en fantastisk mann. Vi deler likt på ansvaret hjemme. Han har en god jobb og tjener greit, og vi tilbringer masse tid sammen Erik inviterer meg på kino, teater og hyggelige middager ute. Likevel klarer jeg ikke å forstå hvorfor han trenger å ha så mye kontakt med en annen kvinne.
Kanskje jeg virker dum, men jeg har begynt å bli sjalu på min egen mann. Jeg føler ingenting slikt overfor de andre kvinnene han jobber med bare denne ene.
Jeg fatter ikke hva han savner. Hvorfor trenger han denne relasjonen?
