Unnskyld at jeg forstyrrer, tante Sonja, kan du sitte barnevakt for barnet mitt en liten stund? I døra sto en ung kvinne med et usikkert blikk.
Hva sier du? Vertinnen lot som om hun ikke helt forsto.
Naboene fortalte meg at du av og til passer på andres barn en kort stund hvis foreldrene trenger å ordne noe, forklarte den unge moren med et forsiktig smil.
Hør nå, vennen min, det finnes ikke «andres» barn. Alle barn er våre, svarte tante Sonja høytidelig.
Ja, så bra! smilte moren lettet. Kan du passe ham, da?
Hvor lenge har du tenkt å overlate ham til meg?
En liten time eller to, kanskje.
Helt sikkert bare to timer?
Kanskje tre timer sa moren, litt usikker.
Nei, kjære deg, det går ikke, svarte den eldre kvinnen strengt. Jeg tar imot barnet ditt bare hvis du gir beskjed om nøyaktig hvor mange timer. Og du må skrive under.
Skrive under? Hvorfor det?
For at hvis du kommer for sent, må du betale meg ekstra hundre kroner for hvert minutt du er for sen.
Hvor mye?! Det mener du ikke!
Å jo. Nettopp hundre kroner. Så en ekstra time koster deg seks tusen kroner.
Oi! Hva tar du da for tre timer?
Er det gutt eller jente?
Spiller det noen rolle?
Selvfølgelig. Tre timer med ei jente koster tusen kroner. En gutt to tusen.
Hvorfor er det forskjell?
Ser du virkelig ingen forskjell på gutter og jenter?
Nei, stort sett ikke. Uten om noen detaljer er de da like.
Nettopp! Og det er detaljene det kommer an på. Er barnet ditt en gutt?
Ja, han er gutt.
Da må jeg stelle meg skikkelig før han kommer.
Hvordan da?
Rett fram, kjære deg. Jeg må stryke morgenkåpen, fikse negler, sminke øyne, legge litt skygge og leppestift. Sminke koster mye i dag.
Men, kjære vene! utbrøt moren forundret. Min lille Mikkel er bare fem år. Hvorfor skal han bry seg om hvordan du ser ut?
Hva mener du? Selvfølgelig skal han det! Små gutter må utvikle smak fra barndommen av.
Men jenter da?
Jenter får det helt naturlig. Gutter må lære forskjellen på pene og mindre pene damer. Hvis ikke, bringer han kanskje hjem en slusk når han blir voksen. Vil du det? Går du selv rundt hjemme for sønnen din med hullete strømpebukser og usminket?
Jeg? Moren ble tankefull, så rødmet hun. Er det ikke greit, da?
Hør nå, jenta mi! Guttunger velger seg koner etter hvordan moren deres er. Hvis du vil ha en slask av en svigerdatter, så gjerne.
Nei! Jeg vil ikke det! Kan jeg levere sønnen min nå, da?
Når da?
Nå med en gang. Jeg må bare være borte i et par timer.
Uten å komme for sent?
Ok Jeg kommer tilbake om tre timer. Det lover jeg.
Da går det greit. Men først om et kvarter. Forresten, hva liker barnet ditt å drive med?
Hva mener du liker?
Hva snakker han mest om? Teknologi, naturvitenskap, eller prater han hele tiden om kunst?
Men han er jo bare fem år!
Det er nettopp derfor jeg spør.
Hvorfor det?
Interessen vokser frem i denne alderen. Da min Petter var fem, kunne han plukke fra hverandre hvilken som helst sykkel og bilmotor etterhvert.
Fem år?!
Ja visst! Hans far var byens beste bilmekaniker. Det visste du kanskje ikke?
Nei.
Så synd. Min andre sønn spilte fiolin som femåring. Vi sa ofte han burde finne noe annet, fordi faren hans heter ikke Josef men Karl, og musikk er ikke i genene. Men han sto på sitt, og i dag underviser han ved musikkskolen. Poenget er: man kan få til alt om man vil. Og den tredje
Den tredje sønnen deres er jo idrettsutøver, har jeg hørt, skjøt moren inn.
Helt riktig. Derfor har vi klatrestativ inne ennå. Hvis Mikkel din har lyst å klatre, kan jeg lære ham noen fine øvelser.
Du? spurte moren overrasket. Viser du ham det?
Hvorfor ikke? Jeg har piano, fiolin, bøker om teknologi, musikk og fiske hjemme. Fortell hva gutten deres liker, så skal jeg sysselsette ham de tre timene slik at han glemmer alt annet.
Han interesserer seg faktisk ikke for noe, sa moren trist.
Hva drømmer han om, da?
Jeg tror han ikke drømmer om noe.
Nei, hør nå. En ekte gutt på fem må drømme om å ha en tryllestav, bli en fugl, reise til verdensrommet, krype inn i vaskemaskinen akkurat når den er på. Finne ut hva som er inni en TV, og klappe en levende tiger i dyreparken. Vil han ingenting sånt?
Han vil bare én ting å få seg en mobiltelefon som voksne har, sukket moren.
Da er det klart, nikket tante Sonja. Ta ham med til meg. Nei, vent et kvarter. Jeg tar bare tusen kroner som for ei jente.
Men hvorfor det? Han er da gutt.
Om han har gutteutstyr i buksa sier ingenting. Men jeg lover deg jeg skal gjøre ham til en ordentlig gutt.
Hva mener du? spurte moren urolig. Hvordan da?
Ikke tenk på det, det er mitt ansvar. Men neste gang, når han selv vil tilbake for det vil han da blir prisen gutt igjen. Er vi enige?
Ja nikket moren, oppgitt. Jeg har ikke noe valg.
Så bra. Hent ungen din. Jeg skal gå og ordne ansiktet mitt.
Neste morgen, nesten før han var våken, spurte Mikkel ivrig:
Mamma, kan jeg gå til tante Sonja i dag også?
Hvorfor det? spurte moren, nesten sjalu.
For det er så spennende hos henne! ropte han.
