Min mann ga meg en kongelig bursdagsgave: midt i festlighetene ringte en gravid kvinne til meg.
Tiril var lykkelig, for hun hadde funnet mannen hun ville bygge livet med. Hver date med ham var som et eventyr, fylt av latter og lys. Han overrasket henne med buketter og gaver. Alle venninnene hennes misunte hennes lykke, bortsett fra Bergljot som alltid mumlet:
Han er med deg fordi han trenger penger, og du har penger.
Tiril lot seg ikke påvirke Bergljots ord og fortsatte å nyte sin glede.
Seks måneder etter at hun møtte Erik, bestemte hun seg for å introdusere ham for foreldrene sine. I starten var foreldrene lite begeistret; faren hadde drømt om at hun skulle gifte seg med sønnen til sin forretningspartner. Likevel respekterte både far og mor Tiril sitt valg, og alt gikk bra.
Et år senere ble de offisielt mann og kvinne. Bryllupet hadde over hundre gjester. Bryllupsgaven fra foreldrene var en leilighet i sentrum av Oslo. Da de sammen så utover byen fra deres tjueende etasje, føltes det som om hele verden lå under deres føtter.
Faren fikk raskt en god stilling for Erik i sitt firma. Snart ble Erik nestleder og håndterte viktige oppgaver. Etter hvert begynte faren å like ham, for Erik taklet alt med kløkt. Far sa en gang at han nå kunne sove rolig om selskapets framtid, siden han hadde en verdig etterfølger.
I begynnelsen levde de bare for hverandre. De reiste ofte på ferie til utlandet, besøkte tre eller fire forskjellige land hvert år. Men så begynte foreldrene å snakke om barn. De drømte om en arving.
Da tanken på en sønn eller datter vokste, gikk flere måneder, men testresultatene viste kun én strek. Bekymringen steg, og de bestemte seg for å undersøke seg grundig. Begge tok en undersøkelse, og det viste seg at Tiril hadde et problem.
Hun begynte behandlingen. Hun tilbrakte netter på dyre klinikker og besøkte spesialister, men uten resultat. Flere forsøk på invitrobefruktning endte uten suksess. I mellomtiden hadde hun fylt tretti år og kunne bare drømme om et barn.
De bestemte seg for å feire Tiril sin bursdag med hele familien. Eriks mor og søster kom, og fra Tirils side ankom foreldrene og to andre slektninger.
Midt i banketten ringte telefonen hennes. Rommet var så høyt i lyd at hun måtte gå ut på balkongen. Et ukjent nummer blinket på skjermen. Hun trodde det var en venn, men en fremmed stemme lød i røret.
Jenta presenterte seg først, så sa hun:
Tiril, jeg kjenner deg godt, så vær så snill å lytte og holde roen. Erik og jeg har vært sammen lenge, vi elsker hverandre, og snart får vi barn. Han er så lykkelig. Han fortalte meg at du ikke kan få barn, så jeg ber deg la ham gå, for med meg er han virkelig glad.
Tiril falt nesten om. Hun ristet seg sammen, gikk tilbake til gjestene og smilte så hardt hun kunne, som om den glade stemningen fortsatt var der.
Da de var alene med foreldrene, fortalte hun om telefonen. Erik ble blekt som et veggteppe og klarte ikke å forklare. Faren eksploderte i sinne og kastet ham på gaten. Da Tiril nærmet seg leiligheten, ventet en beruset Erik ved inngangsdøren.
Han forsøkte å overbevise henne om at han ikke forsto hvordan dette hadde skjedd. Han sa at jenta bare hadde trollbundet ham. Så fortalte han at han hadde lett etter en surrogat for å få et barn, og at han hadde forlatt henne.
Tiril trodde på Erik og lot ham inn igjen. Neste morgen ringte hun faren, fortalte at de hadde gjort opp og at alt var i orden, men en uro gnagde fortsatt i henne.
Nå sitter hun alene og grubler: Skal hun la ham gå til den andre kvinnen, særlig når hun snart får barn? Hun elsker ham, men vet at hun vil lide. Hva skal hun gjøre?
