Dere kan jo bare bo hos oss, hvorfor trenger dere det boliglånet? Dere får huset vårt! sa svigermoren min til oss.
Svigermoren min prøver virkelig å overbevise oss om å droppe hele boligkjøpet. Hun vil helst at vi skal bo sammen med dem, for huset vil jo uansett gå til mannen min til slutt, siden han er enebarn. Men, det må du høre svigermor er bare førtifem og svigerfar førtisju.
Både jeg og mannen min er tjuefem, vi har jobb begge to og lønnen vår er stor nok til å leie en leilighet. Det føles bare ikke riktig å risikere å skape dårlig stemning med familien til mannen min over småting som hverdagsproblemer.
Foreldrene hans insisterer på at vi flytter inn, men mine foreldre har også en romslig leilighet med tre soverom her kunne vi fått plass alle sammen. Men jeg orker ikke å invadere andres hjem, vet du, og føle meg som en gjest. Jeg føler meg heller ikke komfortabel med å bo hos foreldrene til mannen min.
Da koronaen kom, måtte vi plutselig flytte ut fra leiligheten vi leide, siden utleieren skulle la niesen og familien hennes overta. Vi fant ikke noe nytt sted raskt nok og måtte flytte inn hos svigers for en periode. Heldigvis tok de oss godt imot! Svigermor var ikke streng med meg, men hun hadde mye å si om hvordan jeg gjorde ting alt måtte liksom kommenteres. Svigermor var i alle fall litt annerledes på den fronten.
Vi hadde allerede snakket om boliglån før, men akkurat da føltes timingspotten. Vi bestemte oss for å spare mest mulig nå mens vi kunne, istedenfor å haste med å flytte ut. Selv om jeg drømte om å få vårt eget hjem, visste jeg at økonomien ville bli strammere om vi begynte å leie igjen.
Selv om svigermor og svigerfar ikke blandet seg altfor mye, har de egne vaner og tradisjoner og de er ganske annerledes enn våre! Jeg og mannen min ble liksom bare med på deres regler, siden det var deres hus. Det føltes ikke dramatisk, men jeg ble stadig litt utilpass.
Allerede fra starten ble jeg dyttet ut av kjøkkenet svigermor sa mildt at det var hennes rike, og der kan ingen andre stikke seg inn. Problemet er bare at hun elsker krydder, og bruker så mye løk at jeg nesten ikke klarer å spise maten hun lager.
Det kan høres ut som bagateller, men for meg er det faktisk ganske viktig. Da jeg forsøkte å lage mat til meg selv, ble hun såret og trodde jeg gjorde henne til dårlig husmor.
Hver fredag tar svigermor en skikkelig rundvask. Etter jobb vil vi bare slenge oss på sofaen, men hun blir snurt hvis vi ikke hjelper til. Jeg spurte en gang hvorfor hun alltid rengjør fredag istedenfor lørdag eller søndag, og hun svarte at helga er til å slappe av.
Disse småtingene blir mange, altså. Jeg holdt ut fordi jeg visste det bare var for en stund, og svigermor er ikke slem det er bare hennes måte å gjøre ting på.
Mannen min og jeg valgte å ikke si til foreldrene hans at vi sparte til egen bolig. Vi betalte halve strømregningen, bidro til mat og la resten til side. Så endte vi opp med å prate om bilen fetteren hans hadde kjøpt. Da sa svigerfar at vi burde tenke på bil, men mannen min svarte at vårt eget hjem var viktigere.
Hvor mange år skal dere spare? spurte svigerfar. Mannen min sa at vi sparte til egenkapitalen til boliglånet, ikke til å kjøpe hele boligen.
Dere kan jo bo her, hvorfor trenger dere boliglån? Dere får jo huset vårt! sa svigermoren min igjen.
Vi prøvde å forklare at vi vil bo for oss selv. Foreldrene hans mente det var dumt, for da slapp vi å betale så mye til banken. Da svigermor skjønte at hun ikke fikk oss over på sin side, begynte hun å si at vi heller burde tenke på barn, ikke på boliglån.
Hun repeterte dette “sambolivet er best” hver dag. For meg betød det ikke så mye, men mannen min begynte faktisk å høre på henne og kom til meg og sa:
Vi trenger ikke boliglån, mamma har jo rett. Vi har det rolig sammen, ingen krangler. Og en dag blir huset vårt.
Om femti år kan vi kanskje få huset, da? svarte jeg irritert.
Etter dette snakket mannen min mer og mer om at foreldrene hans snart blir eldre og kommer til å trenge hjelp, at boliglån bare gir oss stress spesielt hvis jeg tar mammaperm. Det blir fort tyngre.
Men jeg… jeg vil være husets sjef nå, ikke vente til svigermor forsvinner!
